Svaret på dette spørsmålet er et klart og utvetydig ja. Bevegelsen har ingen hierarkisk struktur med et fast sett av dogmer. Det har f.eks. heller ikke norsk pinsevekkelse. Allikevel har man en fellesskaps- og tilhørighetsfølelse. Man utveksler de samme predikantene. Man leser den samme litteraturen. Man går på de samme bibelskolene.

Bevegelsens struktur er altså litt annerledes enn den du f.eks. finner i Statskirken og Metodistkirken. Men det er ingen tvil om at den har sin egen litt løsere struktur og at den utgjør et interessefellesskap - en bevegelse.

I sin hovedoppgave om E.W. Kenyon definerer Geir Lie trosbevegelsen som

Når man skal studere en bevegelse, må man selvfølgelig gå til opphavsmennene, grunnleggerne, ideologene og de tone- angivende lederne! Og hvem er så disse innen trosbevegelsen? Tre navn utmerker seg spesielt:

Andre markante navn tilknyttet bevegelsen er:

Benny Hinn, Oral Roberts, John Osteen, Morris Cerullo, David Yonggi Cho, T.L. Osborn, Lester Sumrall, John Avanzini, Paul og Jan Crouch, Jerry Savelle, Fred. Price, Robert Tilton, Roberts Liardon, Earl Paulk, Charles Capps, Marilyn Hickey, Ray McCauley, Jim Kaseman, Sam Whaley, Buddy Harrison, Jesse Duplantis, Casey Treat.

Når vi tenker trosbevegelsen som et hele i internasjonal sammenheng, har norske trosforkynnere som f.eks. Åge Åleskjær og Enevald Flåten en helt perifer og underordnet rolle. La oss prøve å illustrere dette:

Det som sies og gjøres i Tulsa, Fort Worth, Orleando, osv., er altså

langt viktigere og mer representativt for trosbevegelsen

enn det som sies og gjøres på Kjeller eller på Fjøsanger!

Jeg kan vanskelig tro at noen vil være uenige med meg i denne påstanden. Skal vi få en riktig forståelse av trosbevegelsen, må vi vende blikket litt utover. Derfor er det altså - for ytterligere å presisere - ikke de lokale forholdene i Norge jeg studerer, men forholdene i USA - trosbevegelsens vugge og hjemland! Det er den internasjonale trosbevegelse som står i fokus!

Men siden vi nå en gang bor i Norge, finner jeg det naturlig å prøve si i hvert fall litt om forholdet mellom norsk og internasjonal trosbevegelse. Dette vil bli gjort mot slutten av studiet. Etter min mening skulle det der fremgå med all ønskelig tydelighet at norsk trosbevegelse utgjør en naturlig og integrert del av den internasjonale trosbevegelsen!

Fra enkelte hold kan man av og til bli møtt med en frimodig påstand om at det som her blir lagt fram kun dreier seg om løsrevne sitater og derfor er uten verdi.

Til denne påstand vil jeg få lov til å bemerke følgende:

Det er vanlig - også i vitenskapelig sammenheng - at man siterer korte utdrag fra forskjellige bokverk og forfattere. Så lenge man siterer meningsbærende enheter og ikke forsøker å manipulere teksten på noen som helst måte, er dette ansett for å være både legitimt, nødvendig og riktig. Skal man i det hele tatt kunne forholde seg til andre personers meninger og påstander, må man selvfølgelig ha lov til å sitere dem!

Dessuten er det et vitenskapelig krav at alle sitater oppgis med kildehenvisning slik at den som måtte ønske det kan kontrollere at sitatet er riktig og at sammenhengen det står i ikke gir det en annen mening.

I dette studiet er ingen sitater vridd eller manipulert til å se ut som de sier noe annet enn det de i virkeligheten sier. Det er snakk om ordrette gjengivelser av meningsbærende enheter. Alle sitater har også kildehenvisninger slik at de kan etterprøves og kontrolleres.

Om man ikke liker ting som blir framlagt, er det lett å prøve å gjemme seg bak en beskyldning om "løsrevne sitater". Da slipper man nemlig å forholde seg til innhold og realiteter. Slik jeg ser det, tror jeg det er en vel så stor mulighet for at påstanden om løsrevne sitater kan springe ut fra feighet som fra stor sannhetskjærlighet!

Skal beskyldningen om "løsrevne sitater" ha noe hold i seg, må den kunne dokumenteres. Påstanden fortjener derfor ikke å bli tatt seriøst før det framlegges bevis for at noen av sitatene gjengitt i dette studiet

I påvente av slike bevisframlegg anser jeg påstanden for å være fullstendig grunnløs.

Videre i dette studiet kan jeg trygt anbefale at du leser og konsentrer deg om innholdet i det som blir framlagt!

I denne uttalelsen ligger det en klar hentydning om

Uttalelsen faller på sin egen urimelighet. Hva med f.eks. "Christian Science" og "Jesu Kristi Kirke av de siste dagers hellige"(mormonerne)? Skal vi ikke se nærmere på disse bevegelsene fordi de bærer kristennavnet? Paulus profeterte at det "blant dere selv skal oppstå glupende ulver" (dvs. innenfor de kristnes egne rekker!) Og den Herre Jesus selv talte om at det skulle komme "ulver i fåreklær" (personer som gir seg ut for å være uskyldige og gode , men som i virkeligheten er onde og farlige!). Skriften ber oss stadig om å våke, ta oss i vare, prøve alt osv. Og menighetsledere blir formant til å "vokte den Guds hjord som er hos dere." Hvordan kan da noen våge å si til hyrden som bruker tid og krefter på å vokte sin hjord - slik som Skriften sier at han skal - at det han gjør er unyttig og at han bare kaster bort tiden?

I Jesu Kristi navn drister jeg meg til å si: Ve det menneske som taler slik! Herren vil ikke holde den ustraffet som indirekte blir medskyldig i forførelser.

Når Skriften ber oss om å prøve alt (NB! alt, alle ting!), da er vi jo på svært så trygg bibelsk grunn når vi tar trosbevegelsen nærmere i øyensyn. En ond verden full av løgn og bedrag av alle slag -"forførende ånder og djevlers lærdommer"- som Skriften sier, inviterer jo ikke nettopp til å la være å prøve ting! Prøving er ikke noe annet enn lydighet mot Guds ord! Om en prøving skulle konkludere med at alt er i orden, vil jo en bevegelse bare kommet styrket ut av undersøkelsen. Om alt er i orden, har man ingen ting å frykte.

På den annen side kan det jo hende at en prøving avdekker ting. Farlige ting. Om så er tilfelle, vil prøvingen kanskje vise seg å være av livsviktig verdi for oss selv og våre menigheter.

I steden for å kritisere de Guds tjenere som tar på seg den ofte tunge og utakknemlige oppgaven å avsløre de falske profetene, burde vi heller takke dem!

Personlig har jeg fått lov til å være med i sjelevinnende arbeide både i Norge, Danmark, Italia, Øst-Europa, Afghanistan, Iran, Nepal, India og Kenya. Å forkynne evangeliet er min største glede. Men jeg setter ikke evangeliseringsarbeide opp som en motsetning til det å beskytte Guds folk mot vranglære.

Nå er det kanskje av en viss interesse å vite at mange kristne før meg har funnet grunn til bekymring i forhold til trosbevegelsen. Her er et knippe uttalelser og beskrivelser fra norsk kristenliv:

"Vi vil anmode prester, forkynnere, menigheter og enhver tenkende kristen til å være på vakt mot den herlighetsteologi som en del åndelige ledere i vårt land har gjort seg til talsmenn for. Det er vårt felles ansvar at denne lære ikke får innpass av oss, men avvises som vrang og ubibelsk lære." (Uttalelse av Den norske kirkes biskoper, høsten 1985)

De frie Evangeliske Forsamlinger tok på sitt landsmøte i juli 1985 avstand fra fremgangsteologien ved å si et "Nei til evangelium bare for de sterke". På det samme møtet ble det i følge referatene sterkt understreket at framgangsteologene i sin tenkning og forkynnelse bryter med den nytestamentlige åpenbaringen.

Indremisjonsselskapets hovedorgan "For Fattig og Rik" har hatt en rekke artikler med analyser av denne forkynnelsen, og alt har munnet ut i en sterk advarsel mot den. Uten unntak har framgangsteologien blitt forkastet som ubibelsk og sjelesørgerisk ødeleggende.

Et intervju som bladet hadde med fakultetslektor Tormod Engelsviken ved Menighetsfakultetet, kan i grunnen sies å være ganske representativt for hvordan Indremisjonen ser på "trosforkynnelsen". I dette intervjuet heter det bl.a.: "Når det for eksempel gjelder Kenneth Hagin i USA og Ulf Ekman i Sverige, er deres forkynnelse ikke bare ubalansert og overdrevet på enkelte punkter. Man har beveget seg over i ubibelsk vranglære."

Også fra Norsk Luthersk Misjonssamband har det vært flere utspill som har tatt sikte på å advare mot denne forkynnelsen. Framgangsteologien blir stemplet som "svermeri i ny form", og blir klart avvist:

"Svermeri har det til felles med den liberale teologi at det passer godt for det naturlige menneske. Her er ikke noe kristenlivets kors, ingen tale om troens anfektelse eller Herrens tukt, her er lykke, helse og materiell framgang overordnet alt. At slikt virker facinerende og tiltrekkende på mange, har vi forståelse for, men bibelsk er det ikke."

(Alle sitatene ovenfor er tatt fra Anders Bergems bok "Himmelen på forskudd?", s. 183-192, Oslo 1987)

Kanskje det tross alt ikke er så dumt å se litt nærmere på trosbevegelsen?

Etter disse innledende rundene skulle vi nå være klare til å begynne på vårt første meget viktige tema, nemlig

Ikke noe annet lærespørsmål går mer direkte på selve kjernen i det kristne budskapet! Jesu soningsdød på korset er alfa og omega! Apostelen Paulus "malte Kristus som korsfestet" for sine tilhørere, og "ordet om korset" omtalte han som selve kraften til frelse for hver den som tror!

Felles for alle sekter er at de enten fornekter eller forvrenger "ordet om korset". Så også med trosbevegelsen! Om du ikke har studert trosbevegelsen før, tror jeg du vil bli både overrasket og sjokkert over det du nå vil få se og høre!