* Hovedside Apologeten / Utdrag fra hefte: Hellig (?) latter - Lattervekkelsen - sett fra innsiden
Apologeten


*
*
Hellig (?) latter


Under kan du lese noen kapitler fra heftet "Hellig (?) latter". Om du ønsker å bestille et eksemplar av hele heftet, kan du gå til bestillingssiden.

Innholdsfortegnelse:

* Forord
* Lattervekkelsen - sett fra innsiden
* Vurdering av fenomenet
* Røtter og kontekst
* Uttalelser til ettertanke
* "Vi må være åpne!"

*
*

Lattervekkelsen - sett fra innsiden

Charles og Frances Hunter står sentralt plasert i det som kalles "lattervekkelsen". De forteller selv hvordan de fikk overført "latteren" fra Rodney Howard-Browne - mannen som regnes som selve kilden og opphavsmannen til dette fenomenet - og hvordan de siden selv har overført "latteren" til mange andre - bl.a. Colin Dye fra England. De har fungert som "misjonærer" og eksponenter for lattervekkelsen i en rekke land og har også skrevet en bok om fenomenet. Boken heter "Hellig latter" og er i Norge utgitt på Agape forlag. Når vi nå ønsker å se litt nærmere på dette fenomenet, vil vi begynne med å sitere en del fra denne boken for å få et inntrykk av hva det hele dreier seg om. Hva slags fenomen er det egentlig? Hvordan beskrives det av de som selv står midt oppe i det? La oss høre:

 

".... langt nede i selve sentrum av mitt vesen begynte jeg å føle en høyst merkverdig "bobling". Boblingen tiltok stadig, og den forlot sakte magen og begynte å stige oppover. Litt etter litt krøp den høyere og høyere. Plutselig nådde den halsen og var faretruende nær munnen. Men så kom den plutselig ut av munnen min i form av den høyeste latteren jeg noen gang hadde hørt. Jeg hadde lagt hånden over munnen for å dempe det jeg visste kom til å bli latter, men selv om jeg hadde fått hånden opp fra gulvet på dette tidspunktet, kunne jeg ikke holde latteren tilbake, samme hvor hardt jeg presset. Jeg lo, lo, lo og lo. Jeg kunne overhodet ikke forstå hvorfor jeg lo så voldsomt, men til slutt kom jeg til at det var fordi jeg var så glad for at Charles hadde falt overende. ..........Ingen sa et ord til forklaring på hva som hadde skjedd med meg, og jeg hadde følelsen av at jeg virkelig hadde skjemt meg ut på grunn av latteren." (s.24)

 

I det samme gikk det en tydelig skjelving gjennom magen hennes, og en høyst underlig lyd kom fra et sted dypt nede på innsiden. ... Hun så både forskrekket og flau ut mellom de første bølgene av latter. Men så ble hun så oppslukt av latteren at hun glemte alt og alle, noe som kjennetegner dette fenomenet. (s.120)

Vi sang og sang og sang, og til slutt skjedde det enda noe merkverdig på gulvet. Damen som var den tredje i rekken, snudde seg plutselig rundt og begynte å slå i gulvet med håndflaten. Charles og jeg var sjokkert, for hun slo ikke bare vilt i gulvet, men hun lo også hysterisk. (s.26)

...og da vi kom tilbake til plattformen, la vi merke til at også alle de andre på gulvet lo hysterisk. (s.27)

Jeg lo ukontrollert i 2-3 timer. Jeg måtte bæres ut i bilen ... (s.127)

Pastor Karl Strader ......... sa at han hadde tilbrakt seks uker i latter på gulvet i menighetslokalet. (s.35)

Vi ringte nylig til en ung mann som hadde vært på et av våre møter, for vi husket at da vi tok opp offeret, brøt han ut i en ukontrollerbar hellig latter. Han lo så voldsomt, og han sa at han ikke ville gjøre det pinlig for oss (og seg selv). Derfor tok han av seg jakken og prøvde å dytte jakkeermet inn i munnen! Det hjalp ikke. Han lo bare enda høyere!......Og han ble rødere og rødere mens han lo så lenge offeret ble tatt opp. Jeg brydde meg ikke om ham, for jeg visste at han ikke gjorde noe med vilje for å forstyrre ofringen. Dette var ganske enkelt noe som ikke kunne kontrolleres. (s.97-98)

Ikke lenge etter var tretti-førti mennesker i denne delen av salen fullstendig oppløst i ukontrollerbar latter. (s.99)

I det naturlige kunne vi sett på et møte som dette og spurt: "Hva er hensikten med denne latteren? Jeg vet ikke. Jeg vet rett og slett ikke. (s.45)

En av damene i menigheten sa hun lo og lo og mistet alle hemninger. (s.105)

Den underlige latteren .... (s 25)

Hvis du noen gang har sett en som er full, og noen av dere har kanskje selv vært full en gang eller to, så vil du legge merke til at folk som er fulle, stort sett er fullstendig usammenhengende både når de går og når de snakker. Mange mennesker ler en hel del når de er fulle av naturlig vin. Det samme forekommer når du er full av Den Hellige Ånds vin. (s.46)

Deretter gjorde han noe høyst uvanlig. Han strakte slipset ut foran seg, krøp bort til enden av slipset, gjentok det samme igjen, og fortsatte å strekke slipset ut og krype bort til enden av det. Til slutt "ledet" slipset ham inn under flygelet, og der ble han i to og en halv time. Det gjorde slutt på hans motstand mot hellig latter!

(s.88)

Hun prøvde plutselig å komme seg opp, og klarte å komme opp på alle fire. Men så "stivnet" hun i denne stillingen. Hun var fullstendig ute av stand til å røre seg .... Hun ble stående i nøyaktig samme stilling i minst førti fem minutter. (s 91)

Alle sammen kjenner mannen som rullet rundt på gulvet i hellig latter ... (s.47)

Min datter lo i omtrent en og en halv time, og til å begynne med var jeg redd. Jeg lurte på om ungen holdt på å miste forstanden. Jeg hadde aldri sett noe lignende .. (s.136)

..., sammen med en følelse av at det var noe mystisk med det som skjedde, for det høres så visst ikke særlig ærverdig eller åndelig ut. Men det som skjer i livet til mennesker som blir berørt av Gud, er utrolig. (s.56)

Noen ganger kan vi ikke en gang fatte hva andre mennesker gjør. Men en av de tingene vi har lært, er å ikke dømme andre for det de gjør. Det kan virke underlig- det kan virke annerledes på oss, men hvis det er av Gud, og Gud taler til dem, så la oss bare følge dem. Den samme ville og spennende opplevelsen kan nemlig også inntreffe med oss! (s.11)

De som ønsket å komme fram fra forsamlingen og "miste sin verdighet", ble berørt av Guds overnaturlige finger. Overalt lå det mennesker på gulvet, og de lo og priste Gud. (s.147)

En annen kom fram og sa: "Jeg har ikke fått det ennå, og jeg går ikke hjem før jeg har det!" En ung gutt på elleve eller tolv år sa: "Jeg fikk det endelig på sjette forsøk!" (s.101)

... så hun gikk i kirken og tente et lys for Maria. Og mens hun gjorde det, brast hun ut i hellig latter. (s.68)

Pastor Strader hadde fortalt oss at folk kunne begynne å le på de mest alvorlige øyeblikk i møtet, og de ville bare fortsette å le.

(s.38)

Og et av dagens tegn "nede på jorden" er "den hellige latter" som på en overnaturlig måte overmanner mennesker på møter over hele verden! (s.9)

.. vi spurte hvem som ville like å ta imot en gledens ånd. (s.45)

En ånd av evig glede var blitt inngitt henne! (s.36)

Jeg fikk ikke bare mitt eget bønnespråk, men også latterens ånd. (s.126)

Hun tok ikke imot den bare for seg selv, men med det samme hun kom hjem, sa hun at hun ville legge hendene på sin eldre bror, slik at han også kunne få denne latterens ånd. (s.94)

De ville at vi skulle legge hendene på dem og gi dem denne gaven. Det gjorde vi, ..... (s.111)

Betty tror at etter vi overførte gaven med hellig latter til henne, vil mange .... (s.117)

Plutselig sa Gud: "Nå er tiden inne til å overføre denne salvelsen til pastoren og hans kone!" Vi kalte begge to fram, la hendene på dem og overførte den hellige latteren til dem, slik at de kunne gi den videre til andre. (s.91)



* Hovedside Apologeten / Utdrag fra hefte: Hellig (?) latter - Lattervekkelsen - sett fra innsiden
Apologeten