* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2004: Sunn bibelsk veiledning?
Apologeten


*
*

Sunn bibelsk veiledning?

Fred V. Hjortland

 

Mens julegavetipset på foregående side kommer fra Åleskjær senior, skriver den åndelige veiledningen nedenfor seg fra Åleskjær junior, David Åleskjær.  For meg er det helt utrolig at det går an å hevde slike synspunkter som han gjør og allikevel få tillit og oppdrag i forskjellige kristne sammenhenger! Er det virkelig slik vi ønsker at den oppvoksende generasjon skal tenke og tro? Er det slik vi ønsker å veilede dem?

Utdraget nedenfor er tatt fra internettside Veien.  Davids  innlegg  var  postet  på denne siden fredag 24 september 2004.  Noen av uttalelsene er uthevet av meg for å gjøre dem ekstra tydelige. Forhåpentligvis vil Apologetens lesere raskt gjennomskue det ubibelske og ødeleggende i denne åndelige veiledningen uten noen flere kommentarer fra min side.

 

Hei Memyself!

Takk for ditt spørsmål. Skal prøve å svare så kortfattet som mulig, selv om jeg har MYE på hjertet i denne forbindelse...:=) For å kunne svare på det, må jeg gå litt sånn inn til kjernen av hva jeg tror på, so bear with me...

For det første må jeg grunnleggende si at jeg av prinsipp ikke vil uttale meg om hva som er synd og ikke synd, fordi jeg føler det er uvesentlig siden all synd uansett er sonet av Jesus. Som en sa: "It is no longer a question of sin, it is a question of the son." En annen grunn til at jeg aldri ønsker å konsekvent si at noe enten er synd eller ikke synd, er at jeg er et menneske som har fått følgende ordre fra Gud: "Døm ikke!"

Slik jeg ser det, handler evangeliet om følgende: "Kom nær til Gud, du er velkommen!" Det er hva det handler om. Ethvert menneske er velkomment inn til Gud, ethvert menneske har fått alle sine synder tilgitt og kan få selveste Guds Ånd på innsiden. Da handler det ikke lenger om "DU SKAL IKKE!", men om å leve et liv ut i fra den Ånden man har fått på innsiden.

Så hva som er rett og galt, for å bruke det utrykket, tror jeg kan være helt individuelt. Gud ser alle mennesker, på hvilket stadie de er, hvilken kultur de er i, hvilke motiver de har osv... Han kjenner alles hjerter. A kategorisk si enten/eller, vil derfor som regel bli helt feil, siden ingen av oss vet helt hva som bor i et annet menneskes ånd. Vi er nemlig ikke Gud.

Grunnleggende kan man vel si det slik: "Synd" er alt som hindrer deg i å se Gud rett i ansiktet med frimodighet (vel og merke ETTER at du har opplevd hans nåde)! En gang i tiden følte jeg at mitt

alkoholkonsum sperret for min relasjon til Gud. Betyr det at alkohol er synd? Nei, Jesus gjorde jo vann til vin! Men jeg hadde vært litt for glad i det brune litt for lenge. Fordi Ånden visste at jeg var veldig svak på det området der, blinket han "red alert" på innsiden hver gang jeg fikk lyst på en øl. Og i et års tid rørte jeg ikke alkohol. Så kom den dagen da jeg uten problem kunne gå ut på byen og kose meg med noen øl igjen, fordi jeg hadde latt Ånden vokse seg sterkere enn alkoholismen på innsiden. I dag er jeg veldig glad i øl igjen, og føler aldri dårlig samvittighet overfor Gud når jeg nyter det han har skapt.

Men det var altså "synd" for meg en gang. Så om du forstår: Det handler om å leve rett i det lyset Gud gir hver enkelt av oss på det stadie vi er.

Så for å koke det inn til et svar her etter hvert: Har du Guds Ånd på innsiden og Jesus som sjef i livet, og uten problem kan se Gud i øynene og samtidig kline med typen din, go ahead!!!  Men om du føler at noe skurrer, så prøv å la vær inntil du finner ut hvorfor.

Det er ikke alltid slik at alt som føles feil er feil. Mange føler at ting er feil fordi de har vokst opp i en tradisjon som sa at det var feil. Men uansett blir det alltid feil å trosse samvittigheten. Så om man føler at samvittigheten ikke tillater homofili, så bør man finne ut hvorfor før man lever i det. Er det kultur eller Gud som gjør at jeg føler det feil? Det må hver enkelt finne ut av selv.

Grunnen til at jeg må ta det så grunnleggende, er at jeg tror nettopp det personlige Gudsforholdet er det viktigste. La oss for tankeeksperimentets skyld si at homofili VAR feil i Guds øyne... Jeg tror likevel ikke det ville ført deg en millimeter nærmere Gud om du da hadde tatt avstand til det. Verken synd eller rett liv fører oss nærmere Gud, bare nåden og Den Hellige Ånd. Det er en stor forskjell på livet før og etter KORSET. Før korset var det et bud: DU SKAL elske Herren din Gud. Etter korset sier Bibelen: "Vi elsker ham fordi han elsket oss først!" En stor vesensforskjell på den gamle pakt (med alle sine bud og regler) og den nye pakt (med Ånd og liv!).

Så her er svaret nok en gang: HAR DU FÅTT DEN HELLIGE ÅND PÅ INNSIDEN OG HAN IKKE NEKTER DEG HOMOFILT SAMLIV, SÅ ER DET IKKE NOE PROBLEM. HAR DU FATT DEN HELLIGE ÅND PÅ INNSIDEN OG HAN NEKTER DEG HOMOFIL T SAMLIV, SÅ IKKE LEV I DET. Det viktigste er å leve åpent med Gud og ikke la NOE komme i veien for samfunnet med Ham. Ikke la noe være viktigere enn fellesskapet med Skaperen. For i det øyeblikket noe er viktigere enn Gud, er det "synd", enten det er snakk om sex eller gressklipping.

Når alt dette teologiske jeg tror på er sagt, så kan jeg jo bare snakke ut i fra min egen mening og si at jeg aldri har hatt problemer med å omgås homofile og heller aldri kommer til å få ha det. For meg personlig er det uvesentlig om du er homse eller ikke.

Og jeg er dritlei homsedebatten i kirken. Jeg synes begge parter gjør en ræva jobb. De kristne som fordømmer homsene, gjemmer evangeliet for masse mennesker fordi de hele tiden er mer opptatt av det de anser som synd enn de er av Jesu budskap. Og de homsene som absolutt på død og liv skal inn i statskirken, bør heller slutte å sutre og finne seg et bedre sted å henge. Hvorfor skal de absolutt presse seg inn et sted hvor de ikke er velkomne når det finnes så mange steder hvor de faktisk ER velkomne? Statskirken er et dødsdømt fenomen likevel. Gjør som mange av oss andre: Meld dere ut!

Når det gjelder fatterns uttalelse, så skal jeg ikke svare for ham. Men jeg vet at han blir langt mer provosert av kristne som peser homser enn han blir av homser. : = ) Et forslag er jo å stille ham spørsmål om dette når vi legger ut på turneen vår (dersom du skal på forestillingen). Der åpner vi nemlig for spørsmål fra salen... Håper ikke dette ble altfor langt og tåkete. Prøvde å være så enkel som mulig, men jeg er en komplisert person. Si ifra om noe ble uklart. ..: = )

Mvh

David

Fra et innlegg videre i debatten på denne internettsiden sier han (30.september 2004):

Hele debatten interesserer meg som sagt midt i ræva, og derfor gidder jeg ikke ..

 

Høres denne mannen ut som en dyktig bibellærer og et hellig vitne inspirert av den levende Gud?  Ikke i mine ører! Kjære venner, la oss være våkne i denne vanskelige tid!



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2004: Sunn bibelsk veiledning?
Apologeten