* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.3 2003: GEENNA
Apologeten


*
*

GEENNA

Fred V. Hjortland

(Mitt brev til Det norske Bibelselskaps oversettelseskomite angående hva

jeg mener er en god og riktig oversettelse av det greske ordet "geenna").

 

I all beskjedenhet vil jeg gjerne få lov til å legge fram noen momenter som jeg synes taler mot bruken av ordet "helvete" som en norsk gjengivelse/oversettelse av det greske ordet Geenna.

 

Geenna ( t h n g e e n n a n ) er egentlig et uoversatt hebraisk ord gjengitt i gresk språkdrakt. Det hebraiske "Ge Hinnom" og det greske "Geenna" beskriver en og samme sak, nemlig Hinnomsdalen like utenfor Jerusalems murer. Geenna er et uoversatt egennavn som navngir et spesielt geografisk sted i Israel - et sted som både kan tegnes inn på kart og som kan besøkes og avbildes:

I GT leser vi konkret om beliggenheten til Hinnomsdalen (Josva 15:8, 18:16). Vi hører også om profeten Jeremias som går ned i denne dalen (Jer.19:2). I alt blir Hinnomsdalen omtalt 11 ganger i 5 forskjellige bøker i GT (Josv.15:8, Josv.18:16, 2.Kong.23:10, 2.Krøn.28:3, 2.Krøn.33:6, Neh.11:30, Jer.7:31, Jer.7:32, Jer.19:2, Jer.19:6, Jer.32:35).

 

 

Når evangelistene i gresk språkdrakt gjengir at Jesus taler om "Geenna", talte Jesus i virkeligheten på sitt eget talemål om "Gehinnam" (arameisk) eller "Ge-hinnom" (hebraisk) - altså den samme dalen som blir omtalt flere ganger i GT.

 

 

På denne bakgrunn - som jeg antar det er generell enighet om - synes jeg det er svært uheldig og helt uforståelig at Jesu tale om denne dalen skal gjengis med det totalt fremmede ordet "helvete". Hvordan kan man forsvare å gjengi Hinnomsdalen med Hinnomsdalen i GT og så plutselig gå over til å gjengi Hinnomsdalen med "helvete" i NT? Med hvilken rett erstatter man navnet på en dal (et egennavn) med et ladet teologisk begrep? I GT blir Hinnomsdalen aldri oversatt med helvete. Hvorfor blir den det i NT? I virkeligheten taler profeten Jeremias og Jesus om den samme dalen, men slik vår Bibel ser ut nå, ser det ut som Jeremias taler om en fysisk dal mens Jesus taler om noe helt annet, et "helvete". Den vanlige bibelleser har ingen mulighet for å se sammenhengen med GT så lenge man velger å beholde dagens oversettelse.

Dagens oversettelse får Jesus til å innføre et totalt nytt og fremmed begrep uten bakgrunn i jødisk historie eller språk. Men slik er det jo ikke! Jesus tar opp tråden fra de gamle profeter, forkynner om den samme dalen og bruker den som et bilde på Guds dom over menneskene.

 

 

Så langt jeg kan se, er "helvete" en direkte feil og illegitim oversettelse av "Geenna"! Akkurat som Germany og Deutchland betegner det samme geografiske stedet på to forskjellige språk, slik gjengir også Geenna og Ge Hinnom det samme geografiske stedet på to forskjellige språk! Og slik som vi i begge tilfeller gjengir Germany og Deutchland med det ene norske ordet Tyskland, slik burde vi også i begge tilfeller gjengi Geenna og Ge Hinnom med det ene norske ordet Hinnomsdalen!

 

 

Jeg mener altså at Hinnomsdalen vil være den naturlige og desidert beste oversettelsen. Man er da konsekvent, og alle bibellesere vil tydelig se sammenhengen med GT. En nest beste løsning vil være å bruke Geenna (eller den latinske formen Gehenna) med noter som forklarer at dette er det samme ordet som Ge Hinnom, altså Hinnomsdalen.

Dette i all korthet. La meg til slutt ta med en del sitater som er med på å gi litt "tyngde" og belegg til mitt anliggende:

 

 

Ordet helvete gir feil assosiasjoner:

 

"De assosiasjoner som i dag knytter seg til ordet (helvete), er utvilsomt sterkere preget av Dantes "Inferno" enn av det Nye Testamentes "Gehenna".

(Leiv og Sverre Aalen i boken "Bakenfor Inferno", sitert i Per Lønning, Hva er kristendom?, Oslo, 1977, s. 194)

 

Med brodd mot Hallesbys krasse uttrykksmåte i radioprekenen pekte Berggrav på det uheldige ved ordet helvete. Det er uheldig fordi det vekker en strøm av vanvittige fantasibilder med opphav i middelalderens greuel-propaganda.

(Ragnar Skottene referer biskop Eivind Berggrav i sin bok: Gudsbilde og fortapelsessyn, en teologisk analyse av norsk helvetesdebatt 1953-1957, Solum Forlag, Oslo 2003, s. 216)

 

Når ordet helvete nevnes, tenker vi ikke bibelsk, men middelaldersk!

(Marte Leer Salvesen i en studentdebatt på lærerskolen i Kristiansand i 1979)

 

Ordet "helvete" er assosiert med mange folkelige fantasier og forestillinger med røtter tilbake til middelalderen, og disse holder ikke mål ut fra de bibelske skriftene.

(Ragnar Skottene i boken "Gudsbilde og fortapelsessyn", Solum Forlag, 2003, sitert i Dagen 22/1-03, s.5)

 

Problemet er at man tidligere har brukt et gammelt norrønt ord som ikke er helt dekkende for det grunnteksten vil ha fram.

(Gunnar Johnstad, professor i Det nye testamente ved Norsk Lærerakademi (NLA) i Bergen, medlem av foreninga For Bibel og Bekjennelse, knyttet til oversettelsesavdelingen i Det Norske Bibelselskap i 25 år, i artikkelen "Helvete - en nøtt for bibeloversettere" i avisen Vårt Lands nettutgave 19.09.02)

 

Min siterte hurtigkarakteristikk hadde én og kun én hensikt: å slå fast det paradoksale i forkjærligheten hos kristenkonservative kretser for et ord som beviselig har sin rot i navnet på den førkristne dødsgudinne. Paradokset blir ikke mindre når nynorsk bibeltradisjon overtar den gammelnordiske form "Helheim" uavkortet.

(Per Lønning, biskop og professor emeritus, i artikkelen "Helvete - et ord og dets historie" i Aftenposten 27.09.02)

Følgende spørsmål er spesielt utfordrende i forhold til vår ærlighet og integritet: Har de fleste moderne bibeloversettelser misledet sine lesere ved å oversette Geenna med "helvete", når nesten hele den moderne betydningen og alle moderne assosiasjoner knyttet til helvete ikke er å finne i Bibelen, men snarere i forskjellige trosbekjennelser?

(Rolf Furuli, mag.art. ved universitetet i Oslo, http://biblepacesetter.org/bibletranslation/archives/01-06/msg04427.html)

 

 

"I Bibelens språkbruk finnes ikke ordet "helvete" noe sted. Det er et svært vanlig banneord som brukes av urene lepper og hatske sinn. Da bruker man å sende hverandre til helvete. I norrøn mytologi ble det formulert skrekkfylte fantasier om heslige åndsmakter som ble holdt for å være virkelige. En av disse var en dødsgudinne som het "Hel", og det var hun som krevde "vitet" ("bevissthet" eller "sinn"), og hun forårsaket fryktelige dødskatastrofer. Derav fikk vi ordet "helvitet", som senere ble vår språkbruk når sinte og ondskapsfulle mennesker søker ord for å forbanne hverandre.

Min Gud skulle aldri knytte seg til slike grusomme kilder, og den Jesus jeg tror på er så stor og vidunderlig at han ikke trenger hjelp fra hedensk tankegang for å gi sitt budskap til menneskeheten. Derfor finnes ikke ordet "helvete" i Bibelens språkbruk. Jeg skjønner ikke hvordan bibeloversettere på grensen til et nytt årtusen kunne gjeninnføre ordvalg som ikke har sitt opphav i Guds ord. Der finnes "Sheol" og "Hades", "Tartarus" og "Gehenna". Når det gjelder et slikt viktig spørsmål som berører oss alle så dypt, må det finnes en sjelesørgerisk ansvarsfølelse og omsorg for mennesker.......

Det er viktig for meg at Guds ord i alle henseende har den avgjørende vekt som autoritet for min tro. Kirkehistoriske tradisjoner og frikirkelige spekulasjoner er ikke veiledende, og kan heller ikke brukes når vi samtaler med vår tids mennesker. Vi må våge å være ærlige og erkjenne at vi selv har havnet i en del tankeløse ord og oppførselsmønstre, og oppdage Bibelens opprinnelige språk og innhold."

(Stanley Sjöberg, kjent svensk pinseleder, "Helvete er ubibelsk", artikkel i Magazinet, 20.05.00, s. 18)

 

 

"Hvad nu end betydningen er af de steder i sin helhed, hvor dette ord forekommer, maa helvede være en aldeles urigtig oversættelse, idet dette ord gir det af Kristus brugte udtryk en betydning, der er aldeles forskjellig fra den, hvori det blev opfattet af Herrens tilhørere, og derfor aldeles forskjellig fra den betydning, hvori han alene kunde ha brugt det."

("Bibelens og kirkens lære om helvedesstraffene" av F. W. Farrar, Kristiania, 1886, s. 17)

 

 

Selve uttrykket helvete vekker så mange misforståtte reaksjoner at det er like greit at man finner ord som historisk sett er riktigere i forhold til det Bibelen omtaler.

(Thor Strandenæs, rektor ved Misjonshøgskolen i Stavanger, i Stavanger Aftenblads nettutgave pr. 21.10.02)

 

Av og til kan vi si at en gjengivelse av et bibelsk uttrykk er "uheldig" eller "unøyaktig" eller til og med "påvirket", men bare svært sjeldent kan man stemple en gjengivelse som direkte feil. Det er imidlertid tilfelle med ordet "helvete".

(Rolf Furuli, mag.art. ved universitetet i Oslo, http://biblepacesetter.org/bibletranslation/archives/01-06/msg04564.html)

 

 

 

Gehenna sikter til den fysiske Hinnomsdalen i Israel:

Når Jesus taler om å "kastes i helvete", så er det altså bildet av at noe kastes ned i Hinnoms dal som står i bakgrunnen.

(Sverre Aalen, Bakenfor Inferno, Sverre/Leiv Aalen, Lutherstiftelsen, Oslo, 1955, s. 12)

 

Vi legger noe ganske annet i vårt "helvete" enn det som lå i evangelistenes bevisste bruk av ordet "Gehenna". Det henspiller på Hinnoms dal sør i Jerusalem - en avskyelig plass hvor man kastet avfall og forbryteres lik i gammeltestamentlig tid.

(Professor Jacob Jervell, i en kommentar til sin oversettelse av de fire evangelier, i avisen Vårt Lands nettutgave 19.09.02)

 

 

 

Å gjengi Gehenna med "helvete" bryter med gode oversettelsesprinsipper:

 

Ordet Geenna ... er et egennavn, og som sådant skulle det overhodet ikke ha vært oversatt. Alt som trengs er en viss tilpasning av ordets fonemer. Å oversette Geenna med helvete vil fullstendig mislede leserne. ... Blant vanlige folk i dag har helvete en betydning som ligger nær opp til den man finner i Dantes Inferno. Det som blir veldig, veldig galt, er å bruke et slikt ord i Bibelen. Det misleder ganske enkelt leserne, for de blir ledet til å tro at et brennende helvete der mennesker blir pint er noe man finner i den originale teksten i Bibelen.

(Rolf Furuli, mag.art. ved universitetet i Oslo, http://biblepacesetter.org/bibletranslation/archives/01-06/msg04629.html)

Vi har tidligere diskutert egennavn, og det framgår som klart at egennavn ikke burde oversettes med andre ord. Jerusalem er "Jerusalem" i et hvilket som helst språk, og Babylon er "Babylon" i et hvilket som helst språk. ... Å erstatte et geografisk navn med et totalt fremmed ord, som fører til at leseren tror at betegnelsen er noe helt annet enn en betegnelse på et geografisk navn, innebærer at man bryter en elementær oversettelsesregel.

(Rolf Furuli, mag.art. ved universitetet i Oslo, http://biblepacesetter.org/bibletranslation/archives/01-06/msg04427.html)

 

 

Det er det fysiske legemet som kommer til geenna (Matteus 5:30), noe som impliserer at referansen er et fysisk/geografisk sted; Gehenna var navnet på søppelplassen "Hinnoms dal" ved Jerusalem. Følgende oversettelsesregel gjelder derfor: Et egennavn som står for én bestemt person eller ett bestemt sted, skal transkriberes (ikke erstattes av et helt annet ord).

(Rolf Furuli, mag.art. ved universitetet i Oslo, Helvete - en teologisk tolkning, Aftenposten 07.08.02)

 

 

Graden av makt oversetteren er villig til å overlate til leseren er proporsjonal med antall avgjørelser han/hun er villig til å la være å ta og i steden for overlate til leseren. Om ordet Geenna f.eks. blir oversatt med "helvete", ligger all makt hos oversetteren. Om ordet derimot blir transkribert som Geenna eller Gehenna, blir mye makt overført til leseren, for leseren tar nå aktivt del i siste delen av oversettelsesprosessen, nemlig det å tolke meningen av ordet.

(Rolf Furuli, mag.art. ved universitetet i Oslo, http://biblepacesetter.org/bibletranslation/archives/01-06/msg04434.html)

 

 

Gehenna burde stått uoversatt:

 

Evangelistene, som skriver på gresk, har latt det arameiske Gehenna (=Hinnoms dal) stå uoversatt. De få gangene tilsvarende skjer, har norske bibelutgaver latt evangelistene beholde sine fremmedord, sannsynligvis vil de understreke et eller annet. Hvorfor denne ene fornorskningsunntagelsen?

(Per Lønning, biskop og professor emeritus, i artikkelen "Helvete over og ut - hva så?", Aftenposten, s.10, 15.09.02)

 

"Det var også i denne forstand vår Frelser brukte ordet Gehenna for å betegne den straff som til sist skulde ramme de onde. Brukt på denne måte får det en betydning som mere enn noe annet ord nærmer sig det som folk i almindelighet mener med uttrykket "helvete", og dog er det et egennavn, navnet på et velkjent sted. Man burde bibeholdt ordet som det lyder i grunnsproget uten å oversette det."

(Grunnlegger av pinsebevegelsen i Norge, T.B. Barratt, "Bak død og grav", Oslo 1939, Filadelfiaforlaget, s. 14)

 

 

"Det er et egennavn på et velkjent område og burde ha vært beholdt som Gehenna, slik det gjøres i den franske Bibel og i Newcomes og Wakefields oversettelser."

("The Bible Hell", av J.W.Hanson,, 1888, s.28, internettutgave -http://www.tentmaker.org/books/TheBibleHell.shtml)

 

 

Gehenna ... betyr helvete, men i lys av alle de misledende assosiasjoner som er knyttet til dette ordet, er det bedre å gjengi det i sin opprinnelige form med "Gehenna" (slik som Moffatt og Torrey gjør).

("The Gospel according to St. Mark, The Greek Text with introduction, notes and indexes", Vincent Taylor, London, MacMillan, 1953, s.411)

 

 

Å oversette Geenna med "helvete" ... er et tydelig eksempel på bibeloversetteres misbruk av makt. Det er jevngodt med å kaste støv i øynene på leserne. Men fordi det er slik Geenna har blitt oversatt i hundrevis av år, ser ikke oversetterne hva det er de egentlig gjør.

(Rolf Furuli, mag.art. ved universitetet i Oslo, http://biblepacesetter.org/bibletranslation/archives/01-06/msg04564.html)

 

 

"Gehenna er et teknisk hebraisk religiøst udtryk. Og netop fordi det var teknisk, og fordi intet græsk ord nøiaktig svarede dertil, vilde apostlene ikke oversætte det på græsk, men de beholdt det, som det var, og skrev det hebraiske ord med græske bogstaver. Det er, ligesom de har ment derved udtrykkelig at forhindre, at der blev knyttet vildledende og uvedkommende forestillinger dertil. Vi har lidt forfærdeligt og skal sandsynligvis fremdeles lide for, at dette eksempel ikke er blet fulgt; og det forkommer mig at være en uafviselig pligt at opta dette ord uforandret, saaledes som apostlene har gjengit det."

("Bibelens og kirkens lære om helvedesstraffene" av F. W. Farrar, Kristiania, 1886, s. 206)

 

 

"Ved at gi sig udseende af at sanktionere den feiltagelse, at ordene Gehenna og helvede betyr nøiagtig det samme, vedligeholder vore revisorer (bibeloversettere) en skjebnesvanger misopfatning, der mere end nogen anden vil vanskeliggjøre den almindelige antagelse af Kristi evangelium."

("Bibelens og kirkens lære om helvedesstraffene" av F. W. Farrar, Kristiania, 1886, s. 229)

Vi legger noe ganske annet i vårt "helvete" enn det som lå i evangelistenes bevisste bruk av ordet "Gehenna". Det henspiller på Hinnoms dal sør i Jerusalem - en avskyelig plass hvor man kastet avfall og forbryteres lik i gammeltestamentlig tid. Jeg har med andre ord tatt tilbake det ordet forfatterne selv brukte, og gir leserne mulighet til selv å tenke gjennom hva som ligger i de aktuelle utsagn.

(Professor Jacob Jervell, i en kommentar til sin oversettelse av de fire evangelier, i avisen Vårt Lands nettutgave 19.09.02)

 

 

Jervells utelatelse av ordet helvete er ikke oppsiktsvekkende verken i nasjonal eller internasjonal sammenheng. ... Allerede i 1968 kom katolikken Erik Gunnes med en privat oversettelse av Bibelen, ... der han gjorde nøyaktig det samme som Jervell nå gjør.

(Thor Strandenæs, rektor ved Misjonshøgskolen i Stavanger, i Stavanger Aftenblads nettutgave pr. 21.10.02)

 

 

Jervell har, ved å bruke "Gehenna", oversatt språklig korrekt og overlatt teologien til leserne. Oversetterne av 1978/85 - oversettelsen har oversatt språklig ukorrekt og har ført teologien inn i bibelteksten. Jervell har ikke med sin oversettelse "fjernet helvete" fra Bibelen, for det er et stort spørsmål om det noensinne har vært der.

(Rolf Furuli, mag.art. ved universitetet i Oslo, Helvete - en teologisk tolkning, Aftenposten 07.08.02)

 

 

Men en oversettelse som skriver ordet Gehenna også på norsk i de aktuelle tekstene, er jo ikke automatisk en oversettelse som avskaffer lærepunktet om evig fortapelse for ubotferdige syndere. Tvert imot bør det fritt kunne diskuteres både for og imot et slikt oversettelsesvalg. .... En bibeloversettelse som bruker navnet Gehenna også på norsk, og forklarer dette saksforholdet for norske lesere, har så avgjort krav på å bli tatt alvorlig.

(Leder i Dagen 06.08.02 = Odd Sverre Hove?)

 

 

Ramaskriket kom imidlertid da noen oppdaget at Jervell hadde "avskaffet" helvete og satt inn ordet Gehenna i stedet. Og en tukler ikke ustraffet med helvete i norsk debatt! Til dette er bare å svare at ordet Gehenna er nettopp det ordet som de nytestamentlige forfatterne selv benytter!

Ja, men hvorfor kan vi ikke da oversette ordet til norsk? Jo, det kan vi gjerne gjøre, men saken er bare den at Gehenna er ikke noe gresk ord i det hele tatt. Det er et hebraisk ord, som i grunnteksten blir omskrevet med greske bokstaver. De nytestamentlige forfatterne, som skrev på gresk, har altså overtatt ordet uten å oversette det, og derfor bør en norsk oversettelse heller ikke gjøre det dersom den vil være bibeltro.

Den latinske oversettelsen Vulgata av Hieronymus (ferdig i året 450) bruker ordet Gehenna. Det samme gjør de gamle syriske og armenske oversettelsene. Og går vi over til vår egen tid, så viser det seg at en rekke moderne europeiske oversettelser av Det nye testamente også bruker dette ordet. For eksempel den franske (1967), hvor formen Géenne er brukt. Og før Jervell hadde både Gunnes og Jehovas vitner tatt Gehenna i bruk på norsk. Så dette er slett ikke noe nytt påfunn fra Jervells side.

Hinnomsdalen og helvete: På hebraisk lyder ordet Ge Hinnom. Ge betyr "dal", og formen Gehenna har vi fått via arameisk Hennám -arameisk var som bekjent talemålet på Jesu tid. Som mange vet, er Hinnomsdalen en dyp kløft sørvest for Jerusalem. Her hadde de i tid1igere tider blant annet drevet med barneofringer (2. Kong. 16:3, Jer. 32:35). På Jesu tid ble stedet benyttet som avfallsplass for Jerusalem (byporten i gamlebyens sørmur kalles ennå den dag i dag "Møkkaporten"). Og for at søppelet ikke skulle bli liggende og lukte i varmen, ble det hele tiden brent, jevnfør betegnelsen "Gehennas ild" (Matt. 5:22, 18:8f.).

Så det er ikke det minste rart at dette avskyelige stedet ble benyttet som et bilde på den evige fortapelse.

Vi har forresten mange slike hebraisk-arameiske ord i Nytestamentet som blir gjengitt uten å oversettes: Amen, halleluja, hosianna med flere. Skal vi kanskje oversette disse ordene, også?

Ellers er det norske ordet helvete ikke uten videre noen vellykket oversettelse av Gehenna. Ordet er hentet fra nordisk mytologi, der Hel var navnet på dødsrikets gudinne, mens gammelnorsk viti betyr "straff". Å gjengi det bibelske Gehenna med et ord fra gammel nordisk hedenskap, låter ikke helt bra i mine ører!

Nei, den virkelige grunnen til alt oppstyret var nok at Jervell i et intervju hadde fortalt at han bevisst hadde valgt ordet Gehenna for å komme bort fra de ubibelske forestillingene som er knyttet til ordet helvete - forestillinger som mer har sin opprinnelse i Dantes "Divina commedia" enn i Bibelen.

Folk flest forestiller seg gjerne helvete som et sted der djevelen og hans medarbeidere sitter og torturerer alle de stakkars sjelene som ikke har vært snille nok til å få en plass i himmelen. Men dette er ikke bibelsk lære. Tvert imot er Gehenna det stedet der djevelen selv sammen med alle de vonde maktene skal kastes etter dommen på den siste dag (Åp. 20:10). Derfor er det ingen i helvete ennå. Det skjer først etter verdensdommen (Matt. 25:41).

(Tore Lund, høyskolelektor, "Professor Jervells evangelie-oversettelse", Dagen, 28.01.03)

 

 

I Svenska folkbibeln, som kom i 1998, benyttes ordet "Gehenna", og frimenighetene som stod bak denne utgivelsen regnes for å være meget konservative.

(Gunnar Johnstad, professor i Det nye testamente ved Norsk Lærerakademi (NLA) i Bergen, medlem av foreninga For Bibel og Bekjennelse, , knyttet til oversettelsesavdelingen i Det Norske Bibelselskap i 25 år, i artikkelen "Helvete - en nøtt for bibeloversettere" i avisen Vårt Lands nettutgave 19.09.02)

 

 

Nesten alle bibeloversettelser helt fra antikken til våre dager bruker ordet Gehenna. Dette gjelder også de nye svenske (1981) og danske(1992) NT- oversettelsene. Her i Norge kan vi nevne Erik Gunnes' (1968) og Jacob Jervells (2002) oversettelser.

(Tore Lund, høyskolelektor, Bergen, i avisen Dagen 26.05.2003)

 

 

Hieronymus' latinske oversettelse Vulgata (ferdig i år 450) bruker ordet Gehenna. Det samme gjør de gamle syriske og armenske oversettelsene. Og går vi over til vår egen tid, så viser det seg at en rekke moderne europeiske oversettelser bruker ordet. Det gjør f.eks. Louis Segond i sin oversettelse av Det nye testamente til fransk (1967) hvor formen Gehenna brukes.

(Tore Lund, "Om Gehenna og helvete", Dagen, 23.08.02)

 

 

Noen Bibler som ikke inneholder ordet helvete (men bruker gehenna eller omskrivninger):

Jeronimus Vulgata (ferdig år 450)

Gamle syriske og armenske oversettelser

Rotherhams Emphasized Bible (1959)

Youngs Literal Translation of the Holy Bible (1898)

Concordant Literal Translation of the NT (1983)

Scarlet's New Testament (Nataniel Scarlett, 1798)

The New Testament (Abner Kneeland, 1823)

Emphatic Diaglott (Greek/English interlinear, 1942)

The New Covenant (J.W.Hanson, 1884)

New Testament in Modern Speech (Weymouth, 1910)

The Restoration of Original Sacred Name Bible (1976)

The Twentieth Century New Testament (1900)

The New Testament of Our Lord and Savior Jesus Anointed (James L. Tomanek, 1958)

The Western New Testament (1926)

The New Testament, a Translation (Rev. Edgar Lewis Clementson, 1938)

The Peoples New Testament (Arthur Overbury)

The Holy Bible in Modern English (Ferrar Fenton, 1903))

The New Testament, A New Translation based upon the Oldest Manuscripts (Johannes Greber, 1980)

La Sainte Bible (Louis Segond, 1979)

Improved Version

Wakefields translation

Newcombs translation

The Christian Bible (1991)

Erik Gunnes , NT , Gyldendal Norsk Forlag, 1969

Svensk 1998 (konservativ)

Jacob Jervells oversettelse av de fire evangelier (De norske bokklubbene, 2002)

 

 

 

Intellektuell ærlighet:

"It takes a special brand of intellectual honesty to let the Bible say things which seemingly contradicts one's own theology."

(de Waard and Nida E. A., 1986, From One Language to Another: functional Equivalence in Bible Translating, Nashville: Thomas Nelson's Publishers, s. 59, sitert i Rolf Furuli, http://biblepacesetter.org/bibletranslation/archives/01-06/msg04564.html)

 

 

 

 

En gylden anledning:

Begrepet "Gehenna" er en mulig oversettelse. Begrepet "helvete" har jo dratt på seg en bestemt forestilling med røtter i middelalderen. Jervells forslag til oversettelse gjør det mulig å rense begrepet fra forestillinger som ikke har røtter i Bibelen.

(Biskop i Agder, Olav Skjevesland, for tiden med i arbeidet på en forsiktig revisjon av den norske 1978 oversettelsen, i avisen Vårt Lands nettutgave 19.09.02)

 

 

Jeg kan bare slutte meg helhjertet til biskop Skjevesland! Revisjonskomiteen - som Skjevesland selv er medlem av - har akkurat nå en gylden anledning til å gjøre noe med formidlingen av det bibelske begrepet Geenna til det norske kristenfolk. Det betinger at de ser hvor alvorlig saken egentlig er og hvor tvingende nødvendig det er å oversette Gehenna med et annet ord enn "helvete"! Det betinger også en ikke liten grad av teologisk ærlighet og mot.

Forhåpentligvis er disse betingelser til stede!

 

Jeg for min del får bare si lykke til med det videre oversettelsesarbeidet!

 

 

Med vennlig hilsen,

Fred V. Hjortland



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.3 2003: GEENNA
Apologeten