* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.2 2003: Leserinnlegg angående GT's lære om sjelen
Apologeten


*
*

Leserinnlegg angående GT's lære om sjelen

Sjelen

Catherine Olaussen

I Apologeten mars 2003 (Apologeten 1 - 03) skriver Fred V. Hjortland at "de gamle hebreere (Bibelen) la noe helt annet i ordet ’nefesh’ enn det gresk filosofi og tradisjonell kirkelig teologi senere har lagt i ordet sjel". Det er som om han sier at tradisjonell kirkelig teologi (Augustin, Luther, Calvin, Booth, Spurgeon osv.) er på samme lag som greske filosofer og imot Bibelen, mens Fred tolker Bibelen riktig. Fred sier at "et menneskes .. ånd blir aldri omtalt som et eget, separat vesen som ikke kan dø". ( Apologeten 2 -01). Men faktum er at tradisjonell kirkelig teologi alltid har lært det som står i Bibelen, nemlig at selv om ’’mennesket er en enhet og en helhet’’ ( Apologeten 2 -01) i dette livet, betyr døden et skille der sjelen overlever legemets oppløsning (se mer om dette nedenfor). Dette er tradisjonell kirkelig og bibelsk teologi, og ikke gresk filosofi.

I gresk filosofi er sjelen overlegen, selvstendig og i seg selv udødelig, og det finnes ingen legemlig oppstandelse. For kristne derimot, er det største framtidshåp legemets oppstandelse, selv om det allerede nå kunne vært bedre å være borte fra legemet og sammen med Kristus ( Fil. 1:21-24). Det er derfor Fred kan komme med så mange sitater fra tradisjonell kirkelig teologi som tilsynelatende er imot den udødelige sjelen (Apologeten 2 - 01). Det ser ut som om Luther, for eks., er enig med Freds tilintetgjøring av sjelen, men egentlig lærte Luther som Bibelen at sjelen overlever døden. Denne holistiske dualisme lærte også Tertullian, Augustin, Aquinas, Edwards og Shedd (se Petersons ’’ Hell on Trial’’, P+R 1995). Også Dr. Morey siteres der han snakker om mennesket som en helhet, men hans bok, ’’Death and the Afterlife’’ lærer også klart om holistisk dualisme.

Fred sier i Apologeten 2 - 01 at menneskene’’ ble skapt som levende sjeler/skapninger på lik linje med dyrene’’. Men Bibelen sier i tillegg at Adam ble skapt i Guds bilde og i 2 faser. Først ble Adam formet av jordens støv, og så blåste Herren livets ånde inn i hans nesebor. Da ble Adam en levende sjel. 1.Mosebok 35:18 forteller oss om Rakels død at ’’sjelen hennes forlot henne’’. Dette tolkes av Fred som at hun bare utåndet. Prof. J.W. Cooper ( Philosophy of Theology, Calvin Theological Seminary) tar dette derimot bokstavelig. Han har gjort et grundig studium av GT og siterer eksperter i hebraisk i boken ’’Body, Soul and Life Everlasting’’ (Apollos 2000). Et annet eksempel er Jakob som nektet å la seg trøste i 1.Mosebok 37:35. Han sier: ’’For sørgende må jeg fare ned i dødsriket (Sheol) til min sønn’’. Han forventet at han som en sjel uten kropp ville møte og gjenkjenne sin sønn som han trodde var revet i stykker av ville dyr ( Haley, ’’Alleged Discrepancies’’, s.194).

Fred forteller oss at ’nefesh’ brukes om noe som er dødelig, og at "sjeler kan slås i hjel". Men på samme måte som det engelske ordet ’soul’, brukes det hebraisk ordet ’nefesh’ på forskellige måter. På engelsk brukes ordet "sjel" både i uttrykket "immortal soul" som betyr "udødelig sjel" og i uttrykket ’’save our souls’’ som betyr "redd oss" (våre legemer). I tillegg er vår tolkning av døden vesentlig. Fred ser døden som en total oppløsning av hele vår eksistens, men etter mitt syn lærer Bibelen at sjelen skilles fra kroppen ved døden og i tillegg fortsetter å leve uavhengig av kroppen. Videre innebærer en åndelig død at menneskets sjel skilles fra Gud. Adam døde åndelig den dagen han spiste frukten, men ikke fysisk før mange år senere. Man bør også ta med at GT bruker flere ord for de døde , for eks. ’refaim’( Jes.14) og ’elohim’( 1 Sam. 28).

’’Sheol er et sted’’, sier Fred (Apologeten 4 - 02), ’’som mest sannsynlig sikter til graven - og ingen ting annet’’. Men da ville flere av Salomos ordspråk ikke gi noen mening, for eks.: 5:5, 7:27, 15:24, 23:14. I disse tilfeller er det klart at Sheol ikke bare sikter til graven, men også til et sted med straff for de ugudelige. Videre er Abraham, Isak og Jakobs Gud de levendes Gud. Jesaia 14 (om kongene i sheol) "dreier seg" etter Apologeten 4 - 02 ’’om poetisk animering - og ingen ting annet!’’ På den annen side velger Fred å ta andre vers bokstavelig, for eks. Fork. 9:10: ’’For i Sheol..er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom". Dette kan imidlertid ikke være Salomos egen mening eller Bibelens lære fordi i vers 5 står det at de døde "får ikke mer noen lønn". Ingen lønn for Abraham, Moses ,David osv?! Poenget er at de døde aldri mer skal "få del i noe av det som hender under solen" (Fork. 9:6).

På lignende måte vil ikke Fred (Apologeten 3 - 02) anerkjenne ånden i 1.Sam.28 som Samuel, selv om ’The New Bible Commentary’ (NBC, ’70) gjør det. Likeledes sier NBC i motsetning til Fred (Apologeten 1+2 - 02) at Enok og Elia ble tatt opp til himmelen.

Fred tror at døden fører til total tilintetgjørelse og at man forsvinner helt til Kristus kommer igjen på oppstandelsens dag og skaper de troende på nytt. Det er altså ingen kontinuitet av personligheten mellom døden og oppstandelsen. Han har et problem: Hvordan kan han vite at det er den ekte meg som blir gjenskapt? Jeg foretrekker Davids framtid: "Jeg skal bo i Herrens hus til evig tid"( Salme 23). Det vil si at Davids sjel er trygg med Herren. Den er foreløpig uten kropp, men vil få et nytt legeme på oppstandelsens dag.

I denne artikkelen har jeg etter Freds ønske holdt meg til det gamle testamentet. Spørsmålet blir likevel mye klarere belyst i det nye testamentet, bl.a. av Jesus selv "som gjorde døden til intet og førte liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet" (2. Tim.1:10).

 

 

Innlegg til Apologeten angående sjelens udødelighet ut fra GT

Ivar Helmersen

Ganske kort noen sitater fra GT som jeg mener beviser at sjelen forlater legemet i dødsøyeblikket, og som vitner om at sjelen lever etter at legemet er dødt. Eller for å si det på en annen måte, at når sjelen forlater legemet, er legemet dødt. Ordet sjel brukes om noe som forlater legemet når mennesket dør. Det er også riktig at det brukes om mennesket som en person, og som sådan er det riktig å si at en sjel kan drepes. Men det at uttrykket sjel betyr flere ting, må ikke brukes som grunn for å fornekte at det indre mennesket "sjelen og ånden" er udødelig og forlater menneskets legeme i dødsøyeblikket.

Job 27:8 (1988 overs.): "For hva håp har den gudløse, når Gud avskjærer hans liv, når han tar hans sjel fra ham?"

Kommentar: Her ser vi tydelig at sjelen er noe som kan taes fra han, da kan ikke sjelen være han. Det er riktig at personen også kalles for en sjel. Men her er det tale om det som forlater legemet i dødsøyeblikket.

1.Kong. 17:21-22: "Så strakte han seg tre ganger bortover barnet og ropte til Herren og sa: Herre min Gud! La sjelen vende tilbake til dette barnet! Og Herren hørte Elias' bønn. Barnets sjel vendte tilbake, så det ble levende igjen."

Kommentar: Dette er klar tale. Barnet var dødt, sjelen hadde forlatt dette barnets legeme, men profeten opplevde at som svar på hans rop til Herren så vente barnets sjel tilbake til det døde barns legeme og barnet ble levende igjen!

Sal 16:10: "For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket. Du skal ikke la din hellige se tilintetgjørelse".
Kommentar: Dette gjelder Jesu død. Vi vet at Jesus sier i det Han dør: "Fader, i dine hender overgir jeg min ånd", og "Og da han hadde sagt dette, utåndet han." Luk 23:46: Menneske består av ånd, sjel og legeme, noen ganger kan det være vanskelig å sette et skille mellom sjelen og ånden, men sjelen og ånden er det indre menneske.

Salme 16:10 taler altså om Jesu død, det ser vi fra Ap.gj. Hva sier så denne Salmen som bekrefter at sjelen er udødelig og at den eksisterer etter at legemet er dødt? Det første er "For du vil ikke overgi min sjel til dødsriket." Dersom jeg var sjelen, ville jeg ikke kunne si min sjel. Sjelen forlot altså Jesu legeme og for til dødsriket, det er det første vi ser i denne Salmen, og det er det viktig å holde fast på. Jesus lovte jo den angrende ugjerningsmannen at han skulle være med Jesus til Paradis den samme dagen som han døde. Paradis var på GT's tid den salige del i dødsriket. Vel, nok om det. Hva ser vi videre fra Salme 16:10? Jo, vi ser der en bekreftelse på at legemet er i graven mens sjelen er i dødsriket, altså at dødsriket ikke er graven som noen hevder. "Ikke la din hellige se tilintetgjørelse." Denne uttalelsen gjelder ikke sjelen, men legemet. At dette er riktig, ser vi ut fra Ap.gj. 2:31. Jeg må ta dette fra det NT bare for å få frem hva denne salmen mener. NT sier: "så var det Messias' oppstandelse han forutså og talte om, da han sa at hans sjel ikke ble forlatt i dødsriket, og at hans kjød heller ikke så tilintetgjørelse". "Hans kjød (det er legemet, ikke sjelen) heller ikke så tilintetgjørelse (hadde legemet vært dødt mer en tre døgn, ville det opplevd tilintetgjørelse, men det gjorde det ikke). Dette viser klart at sjelen forlater legemet i dødsøyeblikket og er bevisst etter legemets død og kan leve uten legemet.

1. Mos. 2:7 - menneskets skapelse: "Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende sjel."

Kommentar: Jord heter på hebraisk "adamah", og mennesket heter "Adam". Det er fra skapelsen av en samhørighet mellom mennesket og jorden ("Av jord er du kommet..." 1.Mos. 3:19.) Her brukes anskuelige uttrykk, f.eks. "Gud blåste". NO-78: "Mannen ble til en levende skapning". NB-88: "Og mennesket ble til en levende sjel." Uttrykket som ble oversatt "sjel" kan også brukes om dyrene, jfr. 1.Mos. 1:20, 24, 30. Det særegne ved mennesket ligger i at det er skapt i Guds bilde. Det er helt riktig som det blir hevdet at sjelen kan drepes, men da snakkes det om det ytre mennesket og ikke om det indre mennesket. Gud formet menneskets legeme av jorden, men det "legemet" var livløst inntil Gud Herren blåste noe av seg selv inn i menneskets legeme. Og mennesket som et hele blir da kalt for en levende sjel. Men det er klart at det som mennesket har fra Gud, er som Gud, nemlig udødelig! Bibelen lærer klart flere ting når det gjelder begrepet sjel. Sjelen er i vår Bibel den vanligste oversettelsen av det hebraiske ordet næfæsj, pust, sjel, liv, livsånde, og det greske ordet psychê, blåst, åndedrag, sjel, liv. Slik at for oss å få den rette forståelse av hva utrykket sjel skal bety, for eksempel skal det bety pust, eller livsånde, eller liv, eller sjel, vel det må den sammenhengen som det står i fortelle oss.

Jeg mener at det f.eks. ville bli underlig å sette "pust" inn i 1.Kong 17:21-22: hvor Bibelen bruker sjel. Bare se:
"Så strakte han seg tre ganger bortover barnet og ropte til Herren og sa: Herre min Gud! La pusten vende tilbake til dette barnet! Og Herren hørte Elias' bønn. Barnets pust vendte tilbake, så det ble levende igjen." Du er sikkert enig i at her passet ikke pust inn. Men man kunne velge å oversette det med LIV, og da ville det ikke høres merkelig ut.

".....Herre min Gud! La LIVET vende tilbake til dette barnet! Og Herren hørte Elias' bønn. Barnets LIV vendte tilbake, så det ble levende igjen." Men LIVET er mer en PUST er du ikke enig? Så hvorfor ikke la det stå sjel?

Se også hvor underlig det ville være å sette inn pust i 1.Mos. 2:7 "Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende PUST. Her passer det heller ikke. Og det passer heller ikke å oversette sjel med liv, da ville det ha sette slik ut: og mennesket ble til en levende LIV. Det passer også dårlig, så vi får la det stå SJEL. Vel listen kunne bli lang. Men dette bare som et eksempel på at tekstsammenhengen forteller hva som er riktig å bruke på de forskjellige stedene.

 

For meg taler dette om at Gud, han som alene har udødelighet, la dette ned i mennesket som han skapte, da Han blåste livets ånde i hans nese. Gud er udødelig og mennesket som er skapt i Hans bilde etter Hans lignelse er også udødelig. Det er derfor to steder hvor menneskene vil tilbringe evigheten. Og hvorfor skal man få det til at sjelen BARE er livspusten, slik at når et menneske utånder så er det ingen ting annet som forlater det enn pusten, og menneske er dødt og vil være det til oppstandelsens morgen?

 

 

 

Er mennesket en levende sjel?

Tobias fra Sverige

Det er helt klart at GT ikke lærer at mennesket har en udødelig sjel. Men hvordan er det med Det nye testamentet? ...... (leserbrevet fortsetter med en del tanker rundt NT - et tema vi vil komme tilbake til ved en senere anledning).



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.2 2003: Leserinnlegg angående GT's lære om sjelen
Apologeten