* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2002: Jes. 14
Apologeten


*
*

Jes. 14

Fred V. Hjortland

 

Ordet Sheol blir brukt 65 ganger i Det gamle testamente. Både troende og ikke-troende kommer til Sheol, og ingen opplever verken usalighet eller salighet der. Stedet skildres derimot gang på gang som et sted med mørke, stillhet og total inaktivitet. Til og med forbindelsen med Gud er brutt:

 

"Blant de døde er det ingen som tenker på deg. Hvem priser vel deg i Sheol?" (Salme 6:6)

"mitt liv er kommet Sheol nær. Jeg regnes blant dem som steg ned i graven, jeg er blitt som en mann uten kraft. Jeg er som en død blant døde, lik falne som ligger i sin grav; du kommer dem ikke mer i hu, skilt som de er fra din hånd. Du har lagt meg i graven der nede, i den mørke, dype avgrunn. .... Gjør du under for de døde, står dødninger opp og priser deg? Fortelles det om din miskunn i graven, om din trofasthet i mørket? Blir dine under kjent i mørket, din rettferd i glemselens land?" (Salme 88:4-16)

"For i Sheol, som du går til, er det verken arbeid eller plan, verken kunnskap eller visdom." (Fork.9:10)

"Du har spart mitt liv så jeg ikke går til grunne i graven. .... Sheol priser deg ikke, ingen døde lovsynger deg. De som er gått i graven venter ikke på din trofasthet. (Jes.38:17-18)

 

I våre nuværende norske bibler oversettes Sheol med dødsriket. En bedre oversettelse er sannsynligvis graven, slik som bl.a. New International Version (NIV) som regel gjengir ordet. Også King James oversettelsen og flere gamle norske oversettelser bruker ofte ordet graven for Sheol. Det tenkes ikke da på enkeltgraver, men på graven som fellesmenneskelig skjebne. Denne forståelsen styrkes bl.a. av følgende observasjon: "Utenom GT forekommer Sheol bare én gang, i de arameiske Elephantinske papyriene fra det 5. årh. f. Kr., og der syens ordet å bety "graven." (The International Standard Bible Encyclopedia, Eerdmans, Grand Rapids, 1988, s. 472)

 

Sheol er altså et sted uten aktivitet, et sted som mest sannsynlig sikter til graven - og ingen ting annet. Dr. George Campbell uttaler: "Jeg innrømmer at det er mulig å oversette alle tekster som omhandler "Sheol" til ganske enkelt å bety graven." (Dr. George Campbell sitert i "The Bible Hell" av J. W. Hanson, D.D., Boston, 1888, s.2)

På denne bakgrunn er det så diskusjonen om Jes.14 dukker opp. Fra enkelte hold kan man nemlig av og til høre uttalelser om at denne teksten - i strid med resten av Bibelen - beskriver liv og aktivitet i Sheol. Lundes Bibelleksikon fra Lunde Forlag sier for eksempel: "De døde er likevel bevisste i dødsriket, Jes. 14:9." (s.77). Vi vil i det følgende se nærmere på teksten hos Jesaia og vurdere holdbarheten av en slik påstand.

 

Avsnittet kalles "en spottevise mot Babels konge" (v.4) og inneholder bl.a. følgende utsagn:

 

"Se, nå er det ute med voldsherren, det er slutt på hans ville framferd! ... Nede i Sheol blir det uro når det skal ta imot deg. For din skyld vekker det dødninger opp... De tar til orde og sier til deg: Nå er du kraftløs som vi, du er blitt som en av oss. ... Nå ligger du på et råttent leie, mark og kryp er ditt teppe. .. til sheol er du støtt ned, lengst ned i den dype hulen. .. du er dekket av drepte menn som er gjennomboret av sverd og kastet ned i en steingrav, som et nedtråkket åtsel.... Jeg vil utslette Babels ... barn og etterkommere, lyder ordet fra Herren. (v.3-22)

 

I mange Bibler skrives vers 4-21 på verseform for å vise at det her dreier seg om poesi. Som i all annen poesi benyttes det også i denne spottevisen poetisk språk og poetiske uttrykksmåter. Dette ser vi bl.a. i vers 8 der Libanons trær blir gitt evnen til å snakke. De gleder seg over tyrannens fall og sier: "Siden du falt, kommer ingen opp og feller oss." Man vil imidlertid misforstå profetens ord fullstendig om man ut fra denne poetiske animeringen prøver å hevde at Bibelen inneholder en lære om at trær egentlig kan tenke og snakke. Dette poetiske virkemidlet med å la livløse ting få evnen til å snakke blir forøvrig brukt en rekke ganger ellers i Bibelen, se f.eks. Dom.9:8f og Salme 96:11-12. Profeten bruker forøvrig det samme virkemidlet en gang til litt senere (55:12). Der sier han: "Fjellene og haugene skal møte dere med jubelrop, og alle trærne på marken skal klappe i hendene."

 

I vers 10 fortsetter profeten etter all sannsynlighet med å la noe annet livløst få evnen til å snakke, nemlig de døde. De ønsker den drepte tyrannen velkommen til et råttent leie dekket av mark og kryp (v.11) og til et sted der han er dekket av andre drepte menn (v.19). Det eneste sted som kan passe til denne beskrivelsen, er graven. Det er altså død og grav han blir ønsket velkommen til - ikke til et eller annet slags åndelig rike. At denne forståelsen er riktig, blir også bekreftet av utsagnet i v. 9 om at alle folkeslags konger reiser seg fra sine troner. Som billedtale er dette utsagnet helt greit, men tatt bokstavlig blir det problematisk. Man kan vel vanskelig tenke seg at hedenske konger sitter på troner i en fortapt tilstand i en åndelig verden. Troner - som symboliserer seier og opphøyelse - blir vanligvis knyttet til de frelste og til himmelen. Utsagnet er derfor med på å understreke det billedlige i hele fremstillingen.

 

Det kan også synes som om det er nødvendig at de døde blir vekket til live før de begynner å snakke til Babels konge (for din skyld vekker det dødninger opp... v.9). Men da var de altså ikke levende i utgangspunktet! I det hele tatt virker det som om disse kongene kun vekkes opp for i et kort øyeblikk å tjene som "velkomstkomite". Et slikt "scenario" må åpenbart forstås poetisk og billedlig. Det hører i hvert fall ikke hjemme i noe skjema for Bibelsk eskjatologi.

 

Generelt tror jeg det er like lite grunn til å ta profetens tale om snakkende døde som hans tale om snakkende trær bokstavlig. Vi står helt åpenbart overfor en poetisk tekst som i stor utstrekning benytter poetisk språk og poetiske virkemidler. Andre som har studert Bibelen før oss, har sett det samme:

 

Skriften bruker av og til et bilde for å understreke eller utdype et eller annet. Her i dette skriftavsnittet fremstiller profeten døden som om den skulle være utrustet med tanker og fornuft og full av bebreidelser mot Babylons konge. (Kirkefaderen Theodorets kommentar til Jes.14:9, Migne's, Ed. 2, s.334, gjengitt i W:G:T Shedd, The Doctrine of Endless Punishment, 1887)

 

"Profeten lager en oppdiktet historie om at når denne tyrannen skal dø og legges i graven, så vil de døde stå frem for å møte ham og hylle ham." (Calvins kommentar til Jes.14:9 gjengitt i W:G:T Shedd, The Doctrine of Endless Punishment, 1887)

 

En selvfølgelig innvending mot denne konklusjonen (at de døde i Sheol kan tale), er det faktum at dette er et poetisk avsnitt, en profeti ført i et svært billedlig språk. Kanskje Jesaia ikke hadde til hensikt å si noe som helst om Sheol og dets innvånere. Kanskje dette bare er en billedlig måte å fremstille en selvopphøyd tyranns fall på? Også vi i det 20 århundre kan bruke spøkelser og gjenferder som metaforer uten å tro på deres eksistens. Og siden det er vanskelig å skille det bokstavelige fra det billedlige i hebraiske uttrykksmåter, har vi kanskje ikke noe grunnlag i denne teksten for å trekke noen konklusjon angående israelernes syn på hva som var mulig for de døde. (Body, soul and Life Everlasting, John W. Cooper, W. B. Eerdmanns Forlag, 1989, s. 63)

 

I vers Jes.14:11 er Sheol relatert til graven og liket som holder på å gå i forråtnelse. (The Prophecy og Isaiah, J. A. Motyer, Inter-Varsity Press, UK, 1993, s.144)

 

 

Avslutningsvis kan det være interessant å rette oppmerksomheten mot v. 22. Der sier profeten med tydelige ord at Gud vil utslette "både barn og etterkommere" i Babel. Siden det er rimelig å anta at Gud vil tildele alle vantro i Babel den samme skjebne, må vi kunne gå ut i fra at dette også er en beskrivelse av kongens skjebne. Ordet utslettelse lar seg lett kombinere med ordene død og grav, men vanskelig med en forestilling om fortsatt liv etter døden. Vi får således ytterligere en bekreftelse på at Sheol har med død og grav å gjøre - og ingen ting annet.

 

Slik jeg ser det er Jes.14 totalt uegnet som bevistekst for liv og aktivitet i Sheol! De som bruker denne teksten slik, misforstår profetens poetiske tale. Den kjente New International Version oversetter hele tiden Sheol med graven i Jes.14:

 

v.9 - graven der nede blir urolig på grunn av deg.

v.11 - all din høyhet har blitt ført ned til graven.

v.15 - men du har blitt ført ned til graven

 

I Ezekiel 31 og 32 finnes en klar parallell til Jes.14. Om man skulle påpeke noen forskjell mellom tekstene, måtte det være at tekstene hos Ezekiel enda tydligere fremstår som poetisk billedtale.



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2002: Jes. 14
Apologeten