* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2001: Dommens time
Apologeten


*
*

Dommens time

av Fred V. Hjortland

Det kan ikke herske noen tvil om at Bibelen lærer at alle mennesker før eller siden vil møte Guds dom!. Spørsmålet jeg ønsker å se nærmere på i dette lille studiet, er om Bibelen også gir oss noen indikasjoner på når tid denne dommen vil finne sted. Jeg tenker ikke da på spekulasjoner om datoer og årstall, men helt grunnleggende på om dommen vil bli felt individuelt i det enkelte menneskes dødsøyeblikk eller samtidig for alle mennesker i en mektig domshandling på dommens dag. Jeg sitter med et inntrykk av at mange kristne er usikre på dette. La oss derfor se nærmere på hva Bibelen har å si angående tidspunktet for Guds dom. Kanskje Bibelen kaster såpass mye lys over saken at det er mulig å komme frem til et klart svar på spørsmålet. Det påfølgende bibelstudium er bygd opp over en enkel lest. Jeg går systematisk gjennom det Nye Testamente, siterer flere bibelvers og gir noen korte kommentarer til disse. Det viktigste er at Skriftens ord får tale for seg.

 

 

MATTEUSEVANGELIET:

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket, men den som gjør min himmelske Fars vilje. Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett! (MATT 7:21-23)

Kommentar: Dommens time legges i dette skriftavsnittet helt tydelig til en stor felles domsdag. Jesus snakker til og dømmer mange på en gang.

Når dere kommer til en by eller landsby, så finn ut hvem som der er verdig til å ta imot dere, og bli hos ham til dere drar videre. Og når dere kommer inn i huset, så hils det med fred. Dersom huset er det verd, skal freden hvile over det, men dersom huset ikke er det verd, skal freden vende tilbake til dere. Og er det noen som ikke vil ta imot dere og heller ikke vil høre deres budskap, da skal dere forlate det huset eller den byen og riste støvet av føttene. Sannelig, jeg sier dere: Sodomas og Gomorras land skal slippe lettere på dommens dag enn den byen. (MATT 10:11-15)

Kommentar: Når tid skal Sodoma og Gomorra og de byene som ikke tar imot Jesu disipler møte sin dom (det er selvfølgelig personene i disse byene Jesus har i tankene- ikke bygningene)? Jesus er helt klar i sin undervisning. "På dommens dag", sier han. Det er da dommen vil bli felt. Før den dagen vil det ikke bli felt noen dom.

 

Da begynte Jesus å refse de byene hvor han hadde gjort de fleste av sine mektige gjerninger, fordi folket der ikke hadde vendt om: "Ve deg, Korasin! Ve deg, Betsaida! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos dere, hadde skjedd i Tyrus og Sidon, ville de for

lenge siden ha vendt om og kledd seg i sekk og aske. Det sier jeg dere: På dommens dag skal Tyrus og Sidon

slippe lettere enn dere. Og du, Kapernaum, du som vil opphøyes like til himmelen, til dødsriket skal du støtes ned! Dersom de mektige gjerninger som er gjort hos deg, hadde skjedd i Sodoma, ville byen ha stått den dag i dag. Det sier jeg dere: På dommens dag skal Sodoma-landet slippe lettere enn du."

(MATT 11:20-24)

Kommentar: Her gjentar Jesus den undervisningen vi møtte i foregående kapittel. Dommen over innbyggerne i disse byene vil finne sted "på dommens dag".

Det sier jeg dere: Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag. Ja, etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du dømmes skyldig." (MATT 12:36-37)

Kommentar: Når tid skal menneskene svare for sine unyttige ord? Når tid skal skyld og straff og skjebne avgjøres? Ikke før på dommens dag i følge Jesus. Hans ord er enkle og klare og rett frem og ikke til å misforstå.

 

Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap - og her er mer enn Jona. Dronningen fra landet i sør skal tre fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For hun kom helt fra jordens ende for å lytte til Salomos visdom - og her er mer enn Salomo. (MATT 12:41-42)

Kommentar: Igjen ser vi at det er "i dommen" det kommer til å skje. Menneskene vil da bli stilt til ansvar i forhold til det lys og den åpenbaring de har mottatt.

 

Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, høstfolkene er englene. Og likesom ugresset blir sanket sammen og brent på ilden, slik skal det gå ved verdens ende: Menneskesønnen skal sende sine engler ut, og de skal sanke sammen og ta bort fra hans rike alt som fører til fall, og alle som gjør urett. Så skal de kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner. Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Fars rike. Den som har ører, hør!

(MATT 13:36-43)

Kommentar: Ved verdens ende skal "alle som gjør urett" bli kastet i ildovnen mens "de rettferdige" vil begynne å "skinne som solen." Igjen er det snakk om en felles domshandling på et bestemt tidspunkt.

 

Endelig er himmelriket å ligne med en not som blir kastet i sjøen og fanger fisk av alle slag. Når den er full, drar fiskerne den opp på stranden; de setter seg ned og samler de gode fiskene i kar, men kaster ut de ubrukelige. Slik skal det gå ved verdens ende: Englene skal dra ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen, der en gråter og skjærer tenner. (MATT 13:47-50)

Kommentar: Jesus underviser tydelig og klart om at atskillelsen mellom onde og rettferdige ikke vil finne sted før ved "verdens ende", og først etter denne atskillelsesprosessen er det klart hvem som fortjener å bli kastet i ildovnen.

 

Deretter sa Jesus til disiplene: "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler og skal da gi enhver igjen etter det han har gjort.

(MATT 16:24-27)

Kommentar: Jesus skal "gi enhver igjen etter det han har gjort" når han kommer i sin Fars herlighet. Vi ser altså at en stor felles domshandling knyttes opp mot Jesu gjenkomst.

 

Da tok Peter til orde og sa: "Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal vi få?" Jesus sa til dem: "Sannelig, jeg sier dere: Når verden skal fødes på ny, og Menneskesønnen sitter på tronen i sin herlighet, da skal også dere som har fulgt meg, sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller åkrer for mitt navns skyld, skal få mangedobbelt igjen og få evig liv i eie. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første. (MATT 19:27-30)

Kommentar: Her sier Jesus med tydelige ord at det er i "verdensgjenfødelsen" disiplene skal få "mangedobbelt igjen og evig liv i eie." Dette peker klart i retning av en felles opplevelse på et felles tidspunkt.

Men Jesus svarte: "Dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds makt. For etter oppstandelsen tar de ikke til ekte og tas ikke til ekte, men de er som englene i himmelen. (MATT 22:29-30)

Kommentar: Når tid blir en kristen lik englene? Ikke umiddelbart etter døden, men "etter oppstandelsen"! Jesus svarer på folks spørsmål angående dette framtidige livet. Det er interessant å se at det verken blir spurt om eller undervist om noen annen form for liv enn oppstandelseslivet.

 

Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt! For jeg sier dere: Heretter skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet være han som kommer, i Herrens navn! (MATT 23:37-39)

Kommentar: Jesus synes her å si at jødefolket ikke vil få se ham før han kommer igjen. Dette er en indikasjon på at de ikke vil få se ham i noe slags mellomliggende liv før gjenkomsten.

 

For som lynet begynner i øst og lyser like til vest, slik skal det være når Menneskesønnen kommer. Der hvor åtselet er, vil gribbene samles. Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet. Når basunen lyder, skal han sende ut sine engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra himmelens ene ende til den andre. (MATT 24:27-31)

Kommentar: Vi hører her at Jesu gjenkomst er noe som "alle folk på jorden" opplever. Knyttet til denne begivenheten er også samlingen av de utvalgte. Alt dette peker i retning av en stor, felles domsbegivenhet for hele menneskeheten.

 

Hvem er en tro og klok tjener, en som herren har betrodd oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rette tid? Det er den tjeneren som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake. Lykkelig er han! Sannelig, jeg sier dere: Herren skal sette ham over alt han eier. Men dårlig er denne tjeneren om han sier til seg selv: "Det varer lenge før min herre kommer", og så gir seg til å slå de andre tjenerne og ete og drikke sammen med drukkenbolter. Da skal tjenerens herre komme en dag han ikke venter og en time han ikke kjenner, og hogge ham ned. Han skal dele skjebne med hyklerne, der de gråter og skjærer tenner. (MATT 24:45-51)

Kommentar: I denne liknelsen er den dårlige tjenerens skjebne og straff knyttet opp mot hans herres gjenkomst. Dette peker tydelig i retning av dom og straff i forbindelse med den Herre Jesu Kristi gjenkomst.

 

Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene til høyre for seg, og geitene til venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: "Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. (MATT 25:31-34)

Kommentar: Når Jesus kommer, skal alle folkeslag samles foran ham for å bli dømt. Dette forteller oss tydelig og klart at alle mennesker vil bli dømt samtidig på et felles tidspunkt.

 

 

MARKUSEVANGELIET:

( en del skriftsteder som er tilnærmet helt like de man finner hos Matteus, er utelatt i Markus, Lukas og Johannes)

Den som skammer seg over meg og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars herlighet, sammen med de hellige engler." (MARK 8:38)

Kommentar: At Jesus skal skamme seg over noen, er et annet uttrykk for at han kommer til å felle en dom over noen. Her lærer Jesus tydelig at dette ikke vil skje før han "kommer i sin Fars herlighet", altså at det er når han kommer igjen at dom vil bli avsagt.

 

Da tok Peter til orde og sa: "Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg." Jesus svarte: "Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld, skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer - men også forfølgelser - og i den kommende verden evig liv. (MARK 10:28-30)

Kommentar: Jesus taler ikke om utbetaling av lønn i en transendental eksistens som løper parallelt med vår nuværende verden. Han sier ikke at disiplene skal få oppleve noe fint med en gang de dør. Han trøster ikke disiplene med å si at tidligere troshelter nå opplever en salighetstilstand. Jesus peker derimot fremover. Disiplene skal få lønn, men det vil ikke skje før i "den kommende verden.

 

 

LUKASEVANGELIET:

Men når dere kommer inn i en by og de ikke vil ta imot dere, så gå ut på gatene og si: "Selv støvet vi har fått på føttene i byen deres, skal dere ha; vi børster det av oss. Men det skal dere vite: Guds rike er kommet nær." Jeg sier dere: På dommens dag skal Sodoma slippe lettere enn den byen. (LUK 10:10-12)

Kommentar: Når vil innbyggerne i Sodoma og de andre byene bli dømt? Jesus har et klart svar på vårt spørsmål. Det vil skje på "dommens dag". Ikke på noe annet tidspunkt, men på den dagen.

 

Han sa også et ord til den som hadde innbudt ham: "Når du skal ha gjester, enten til middag eller kvelds, skal du ikke be venner og brødre og slektninger og rike naboer. For de kommer til å be deg igjen, og dermed får du gjengjeld. Nei, når du skal holde selskap, så innby fattige og vanføre, lamme og blinde. Da er du lykkelig, for de kan ikke gi deg noe igjen, men du skal få igjen for det når de rettferdige oppstår."

(LUK 14:12-14)

Kommentar: Jesus er klar i sin tale om når tid belønning skal utdeles. Det vil ikke skje i dødsøyeblikket, men "når de rettferdige oppstår."

 

Og som det gikk til i Noahs dager, slik skal det gå når Menneskesønnen kommer. De spiste og drakk, giftet seg og ble giftet bort, like til den dag da Noah gikk inn i arken. Så kom flommen og gjorde ende på dem alle. Eller som det gikk i Lots dager: De spiste og drakk, de kjøpte og solgte, plantet og bygde. Men den dagen Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og gjorde ende på dem alle. Slik skal det også gå den dagen Menneskesønnen åpenbarer seg. (LUK 17:26-30)

Kommentar: Det er når Menneskesønnen åpenbarer seg at den endelige dom - som de nevnte begivenheter var forbilder på - vil finne sted. Jesu undervisning peker igjen mot en stor, felles domshandling på en bestemt dag.

 

Jesus svarte dem: "I denne verden tar de til ekte og tas til ekte. Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte. De kan jo ikke mer dø; de er lik englene, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn. (LUK 20:34-36)

Kommentar: Her koples den kommende verden og oppstandelsen fra de døde sammen, de beskrives som to sider av samme sak. Å være verdig til det ene innebærer også verdighet til det andre. Den kommende verden må derfor antas å begynner i og med oppstandelsen. Og det er dette kommende oppstandelseslivet i den kommende verden tilhørerne spør om og Jesus underviser om. Noe annet form for liv finnes ikke i tilhørernes forestillingsverden og blir heller ikke antydet til på noen som helst måte i Jesu svar.

 

 

JOHANNESEVANGELIET:

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den tid kommer, ja, den er nå, da de døde skal høre Guds Sønns røst, og de som hører, skal leve. For likesom Faderen har liv i seg selv, har han også gitt Sønnen å ha liv i seg, og han har gitt ham myndighet til å holde dom, fordi han er Menneskesønnen. Dere må ikke undre dere over dette, for den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst. De skal komme fram, og de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom. Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg.

(JOH 5:25-30)

Kommentar: Her lærer Jesus så klart og tydelig som vel mulig at dommen over alle mennesker er knyttet til en fremtidig oppstandelsesbegivenhet. Det er i forbindelse med utkallingen fra gravene at de skal møte sin dom, ikke før.

 

 

Jesus svarte: "Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste. Men jeg har sagt dere at dere har sett meg og likevel ikke tror. Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg så visst ikke støte bort. For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, som har sendt meg. Og hans vilje er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag." Jødene mumlet forarget fordi han sa: "Jeg er brødet som kommer ned fra himmelen." Og de spurte: "Er ikke dette Jesus, Josefs sønn? Vi kjenner da både hans far og hans mor. Hvordan kan han si at han er kommet ned fra himmelen?" Jesus svarte: "Hold opp med denne murringen! Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham; og jeg skal reise ham opp på den siste dag. ....... Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: "Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?" Jesus sa da til dem: "Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. (JOH 6:35-44 og 52-54)

Kommentar: Her sier Jesus fire ganger på rad at han skal reise de frelste opp på den siste dag. Når han skal trøste og forkynne håp for sine tilhørere, så peker han altså langt fremover mot den siste dag da oppstandelsen vil skje. Hadde det eksistert et mellomliggende liv før oppstandelsen, er det rart at han ikke gir den minste antydning om dette. Jesus er fullstendig taus om noen mellomtilstand. Alt håp knyttes derimot klart og tydelig til den fremtidige oppstandelsen på den siste dag.

 

Marta sa til Jesus: "Herre, hadde du vært her, var min bror ikke død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg." "Din bror skal stå opp," sier Jesus. "Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag," sier Marta. (JOH 11:21-24)

Kommentar: For Marta, en kvinne med førstehåndskjennskap til Jesu lære og undervisning, var håpet om nytt liv for broren knyttet til fremtiden. Hun trodde ikke at Lasarus levde samtidig med at han var død, men derimot at han ville bli levende en gang i fremtiden, "i oppstandelsen på den siste dag." Jesus korrigerer henne ikke på dette utsagnet, men prøver bare å få henne til å tro at Gud i tillegg kunne gjøre et mirakel der og da. Om Marta opplevde at Lasarus døde igjen senere, var det sikkert dette sterke og grunnleggende framtidshåpet hun igjen fant trøst i.

 

Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har likevel en dommer: Det ord jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. (JOH 12:48)

Kommentar: Her lærer Jesus igjen tydelig og klart at dommen først vil finne sted på den siste dag.

 

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det. For jeg går for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien." (JOH 14:1-4)

Kommentar: Når skal vi få være der Jesus er? Jo, når han er ferdig med forberedelsene og kommer igjen og henter oss. Foreningen med Jesus er helt tydelig knyttet til hans egen gjenkomst. Å si at noen allerede nå lever i himmelen sammen med Jesus, synes å stå i direkte strid med Jesu egne ord.

 

 

APOSTLENES GJERNINGER:

Mens de ennå talte til folket, kom plutselig prestene, sammen med sjefen for tempelvakten og saddukeerne. De var oppbrakt over at de lærte folket og forkynte de dødes oppstandelse fordi Jesus var oppstått.

(APG 4:1-2)

Noen av de epikureiske og stoiske filosofer diskuterte også med ham, og noen sa: "Hva er det egentlig denne pratmakeren sier?" Men andre mente: "Han er visst en som forkynner fremmede guder." Det var fordi han forkynte evangeliet om Jesus og oppstandelsen.

(APG 17:18)

Paulus visste at den ene del av Rådet var saddukeere og den annen fariseere, og han ropte til dem: "Brødre, jeg er en fariseer fra en familie av fariseere! Og jeg står anklaget for håpet om de dødes oppstandelse." (APG 23:6)

Og nå står jeg anklaget fordi jeg har satt mitt håp til det løfte Gud gav våre fedre, det som vårt tolvstammefolk selv håper å få se oppfylt - derfor dyrker de Gud utrettelig dag og natt. På grunn av dette håp, konge, blir jeg anklaget av jøder. Og hvorfor holdes det for utrolig blant dere at Gud oppvekker døde? (APG 26:6-8)

Kommentar: Apostlenes forkynte et håp som gikk ut på at de døde ved Guds makt og gjennom troen på Jesus Kristus ville bli reist opp en dag. Deres forkynnelse og fokus var rettet mot oppstandelsen, ja hele deres håp var knyttet til oppstandelsen. Noen annen form for fremtidsliv kjente de ikke til. Derfor forkynte de heller ikke noe annet.

 

Fordi vi altså er Guds slekt, må vi ikke tenke at guddommen ligner et bilde av gull eller sølv eller stein, formet av menneskers kunst eller tanke. Disse uvitenhetens tider har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker hvor de enn er, at de må vende om. For han har fastsatt en dag da han skal dømme verden med rettferdighet, og har til dette bestemt en mann. Det har han gjort troverdig for alle ved å oppreise ham fra de døde. (APG 17:29-31)

Kommentar: Gud har bestemt en dag da hele verden skal bli dømt av Jesus. Alle mennesker - hele verden - vil altså bli dømt samtidig på et tidspunkt som Gud har forutbestemt av sin egen makt. Slik forkynner apostelen Paulus.

 

Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge den veien som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, og jeg har det samme håp til Gud som disse har: At rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde.

(APG 24:14-15)

Kommentar: Her får vi en klar beskrivelse av Paulus sin framtidsvisjon. Akkurat som Jesus forkynner han at det vil bli en oppstandelse av både rettferdige og urettferdige. Denne forkynnelsen peker klart i retning av en mektig frelses- og domsbegivenhet en gang i fremtiden.

 

Noen dager senere kom Feliks og hadde med seg sin kone Drusilla, som var jøde. Han lot Paulus hente og hørte på mens han talte om troen på Jesus Kristus. Men da han snakket om å gjøre det som er rett, om å være avholdende og om den kommende dom, ble Feliks skremt og sa: "Det er nok for i dag. Gå, men når jeg får tid, skal jeg tilkalle deg igjen." (APG 24:24-25)

Kommentar: Paulus forkynner ikke om noen fortløpende dom i forbindelse med at mennesker dør, men om en "kommende dom" som en framtidig hendelse.

 

 

ROMERBREVET:

For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv, og vi vet at Guds dom med rette rammer dem som gjør slikt. Men når du dømmer dem som gjør dette, og selv gjør det samme, mener du da at du skal unngå Guds dom?

Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse? Med ditt harde og ubotferdige sinn samler du opp vrede som skal komme over deg på vredens dag, når Gud åpenbarer sin rettferdige dom. Han skal lønne enhver etter det han har gjort: De som utrettelig gjør det gode og søker ære, herlighet og uforgjengelighet, skal få evig liv. Men de som bare tenker på seg selv, som lar seg lede av uretten og er ulydige mot sannheten, har vrede og harme i vente. Trengsel og angst skal komme over hvert menneske som gjør det onde, jøde først og så greker. Men herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. For Gud gjør ikke forskjell på folk. Alle de som syndet uten å ha loven, skal gå fortapt uten loven. Og alle de som syndet og hadde loven, skal dømmes etter loven.(ROM 2:4-12)

Kommentar: Guds rettferdige vrede vil ikke komme over et menneske før på vredens dag. Det er på den dagen mennesker går fortapt, og de som får det evige liv, får det "når Gud åpenbarer sin rettferdige dom." Både straff og salighet er altså framtidsrealiteter og noe som vil angå "enhver".

1. KORINTIERBREV:

Han skal også befeste dere inntil enden kommer, så dere kan stå uangripelige på vår Herre Jesu Kristi dag. (1KOR 1:8)

Kommentar: Om ens liv er uangripelig eller ikke, vil bli avgjort på vår Herre Jesu Kristi dag, og denne spesielle dagen knyttes opp mot verdens ende. Dette bibelverset peker derfor i retning av en felles domshandling på en bestemt dag i fremtiden.

 

I kraft av den nåde Gud har gitt meg, har jeg lagt grunnvollen som en klok byggmester; andre bygger videre på den. Men enhver må se til hvordan han bygger. Ingen kan legge noen annen grunnvoll enn den som er lagt, Jesus Kristus. Om nå noen bygger på grunnvollen med gull, sølv, edelstener, eller med tre, høy eller halm, så skal det en gang vise seg hva slags arbeid hver enkelt har gjort. Dommens dag skal gjøre det klart, for den åpenbarer seg med ild, og ilden skal prøve hvordan den enkeltes verk er. (1KOR 3:10-14)

Kommentar: Her lærer Paulus tydelig og klart at det først er på dommens dag at det enkelte menneskes livsverk vil bli åpenbart. Det er da gjerningene kommer fram i lyset, og det er da dommen felles.

 

Døm derfor ikke før tiden, før Herren kommer. Han skal bringe fram i lyset det som er skjult i mørket, og avsløre alt det menneskene har hatt i sinne. Da skal Gud gi enhver den ros han har fortjent. (1KOR 4:5)

Kommentar: Jesus skal komme igjen og bringe alt fram i lyset angående alle mennesker. Da - og først da - skal Gud gi enhver igjen som fortjent.

 

Gud reiste Herren opp fra de døde, og ved sin kraft skal han også reise oss opp. (1KOR 6:14)

Kommentar: Fokus er rettet mot oppstandelsen. Håpet ligger der, og ingen andre steder. Noe mellomliggende liv før oppstandelsen nevnes ikke.

 

Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie, og kunnskapen skal ta slutt. For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis. Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, forsvinne. Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn. Men da jeg ble mann, la jeg av det barnslige. Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. (1KOR 13:8-12)

Kommentar: Vi kan ikke få se Gud ansikt til ansikt før det fullkomne kommer. Og det fullkomne kan ikke sikte til noe mindre enn oppstandelsen og ikledelsen av det himmelske legemet. Men da vil vi altså ikke møte Gud før i oppstandelsen. Da blir oppstandelsen det store å se fram til. Og det er jo nettopp det vi får bekreftet som tilfelle med alle de første kristne gjennom hele NT!

 

Men hvis det forkynnes at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? (1KOR 15:12)

Kommentar: Oppstandelse eller ikke, det er spørsmålet. Apostelen argumenterer aldri for noen annen type liv enn et framtidig oppstandelsesliv.

 

For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som er døde i troen på Kristus. (1KOR 15:16-18)

Kommentar: Dette er et meget interessant skriftavsnitt. Paulus sier her at uten et oppstandelseshåp er også hensovede troende fortapte. Slik ville han selvfølgelig ikke ha uttrykt seg dersom han trodde at de hensovede levde i stor salighet hjemme i himmelen. Verset viser bare hvor viktig oppstandelsen var for de første kristne. Uten den fantes der ikke noe håp. Uten den var der intet fremtidig liv. Noe slags mellomliv før oppstandelsen synes å være helt ukjent for apostelen Paulus.

 

Men nå er Kristus stått opp fra de døde, som førstegrøden av dem som er sovnet inn. Fordi døden kom ved et menneske, er også de dødes oppstandelse kommet ved et menneske. For likesom alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus. Men hver og en i sin orden: Kristus er den første, deretter følger de som hører Kristus til, når han kommer. (1KOR 15:20-23)

Kommentar: Det er i forbindelse med Jesu gjenkomst og oppstandelsen at det nye livet vil bli skjenket. De troende skal visselig få et nytt liv, men det vil ikke skje før Jesus kommer igjen. Å si at det nye livet begynner umiddelbart etter døden, synes ikke å være i samsvar med Skriften.

 

Var det bare med menneskelig håp jeg kjempet mot ville dyr i Efesos, hva hadde det nyttet meg? Hvis de døde ikke står opp, så "la oss spise og drikke, for i morgen dør vi". Ta ikke feil! "Dårlig selskap ødelegger gode vaner" (1KOR 15:32-34)

Kommentar: Paulus ser ikke for seg muligheten av å bli stilt til ansvar for Gud dersom det ikke finner sted en oppstandelse. Men nå finnes det en oppstandelse, og derfor blir det helt feil å si som enkelte at det bare er å "spise og drikke, for i morgen dør vi." En ansvarsløs holdning til livet blir helt feil fordi Gud kommer til å stille oss til ansvar en dag. Det kommer til å skje, og det vil skje i og med den fremtidige oppstandelsen av både rettferdige og urettferdige.

 

Se, jeg sier dere en hemmelighet: Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles, i ett nu, på et øyeblikk, når det lyder støt i den siste basun. For basunen skal lyde, de døde skal stå opp i uforgjengelighet, og vi skal bli forvandlet. For dette forgjengelige må bli kledd i uforgjengelighet, og dette dødelige må bli kledd i udødelighet. Og når det skjer, og dette forgjengelige og dødelige er blitt kledd i uforgjengelighet og udødelighet, da oppfylles det som står skrevet: Døden er oppslukt, seieren vunnet. Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? Dødens brodd er synden, og det som gir synden kraft, er loven. Men Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!

(1KOR 15:51-57)

Kommentar: Om det fantes et liv bak død og grav uten å gå veien om en oppstandelse, kunne man si at døden var overvunnet allerede før oppstandelsen! Men dette er en tankegang som er helt fremmed for apostelen. For ham er det når oppstandelsen skjer at seieren vinnes over døden! Noe annet liv bak død og grav kjenner han ikke til. Triumfen ligger i oppstandelsen - og ingen andre steder!

 

 

2. KORINTIERBREV:

For det ligger ikke noe annet i det vi skriver, enn det dere selv kan lese og forstå. Jeg håper at dere skal lære å forstå helt det som dere nok har forstått noe av, nemlig at dere og vi skal være stolte av hverandre på vår Herre Jesu dag, dere av oss og vi av dere. (2KOR 1:13-14)

Kommentar: Mellom linjene aner vi her den store oppgjørsdagen der menneskene vil bli dømt samlet.

 

For vi vet at han som oppreiste Herren Jesus, han skal også oppreise oss sammen med ham og føre oss fram til seg sammen med dere. (2KOR 4:14)

Kommentar: Her får vi igjen bekreftet at ingen vil bli ført fram til Gud før etter oppstandelsen. Og fordi oppstandelsen skjer i samlet flokk, vil også møtet med Gud skje i samlet flokk. "Sammen med dere", sier apostelen.

For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt. (2KOR 5:10)

Kommentar: Ordene "alle" og "hver og en" vitner om en stor, felles domshandling.

 

 

FILIPENSERBREVET:

Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik idet jeg dør som han - måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde! (FIL 3:10-11)

Kommentar: Om Paulus trodde at han uten en oppstandelse allikevel kunne få oppleve et salig liv som legemsløs sjel eller ånd, ville han neppe ha uttrykt seg slik som han gjør. Hans "måtte jeg bare" vitner derimot om noe svært viktig og maktpåliggende. Ut fra hans øvrige forkynnelse tyder alt på at han her beskriver det store enten eller. Enten får man del i livets oppstandelse, eller så får man det ikke. Det er oppstandelsen det dreier seg om. Noe annen type liv enn oppstandelseslivet blir ikke omtalt.

 

Men vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra venter vi Herren, Jesus Kristus, som frelser. Han skal forvandle vårt svake og forgjengelige legeme så det blir likt det legeme han har i herligheten. For han har makt til å underlegge seg alt. (FIL 3:20-21)

Kommentar: Når apostelen skal beskrive sitt fremtidshåp, er det Jesu gjenkomst og legemets forvandling som står i fokus. Alltid! Han ser ikke for seg noe liv som legemsløs ånd i en såkalt mellomtilstand.

 

 

KOLOSENSERBREVET:

Men når Kristus, vårt liv, åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham.

(KOL 3:4)

Kommentar: Når tid skal de troende få oppleve herlighet og samvær med Jesus? Når han kommer igjen (åpenbarer seg)! Da, og ikke før!

 

 

1. TESSALONIKERBREV:

Dere vendte om til Gud fra avgudene, for å tjene den levende og sanne Gud og vente på hans Sønn fra himmelen, han som Gud reiste opp fra de døde, Jesus, som redder oss fra den vredesdom som kommer. (1TESS 1:9-10)

Kommentar: De troendes håp om liv og nyskapelse er knyttet til Jesu gjenkomst, derfor er det gjenkomsten de venter på. Deres håp går ikke ut på å møte Jesus i døden, men på å møte Jesus i oppstandelsen når han kommer igjen. Men Jesu gjenkomst er tosidig. For de troende innvarsler den oppstandelse og nytt liv, men for de vantro innvarsler den vredesdom.

 

For hvem skal vel være vårt håp, vår glede og vår hederskrans om ikke dere, den dagen vår Herre Jesus kommer, og vi står for hans åsyn? (1TESS 2:19)

Kommentar: Her får vi klar undervisning om at bedømmelse i forhold til ære og skam vil skje den dagen Jesus kommer. Den samme dagen vil i følge Paulus også være det øyeblikket da de troende blir ført fram for Jesu åsyn. Denne måten å uttrykke seg på kan vanskelig forenes med en forståelse som hevder at millioner av døde troende allerede har levd for Jesu åsyn i hundrevis av år!

 

Og må Herren gi dere mer og mer av kjærlighet til hverandre og til alle, slik også vi har kjærlighet til dere. Så skal han styrke deres hjerter, og dere skal stå uklanderlige i hellighet for vår Gud og Far når vår Herre Jesus kommer med alle sine hellige.

(1TESS 3:12-13)

Kommentar: Uklanderlighet eller ikke vil bli vurdert når Jesus kommer. Dommen og bedømmelsen vil altså skje på det tidspunktet og ikke på noe annet tidspunkt. Dette er et lærepunkt som stadig går igjen hos apostelen Paulus.

 

Brødre, vi vil ikke at dere skal være uten kunnskap om dem som er sovnet inn i døden; for dere skal ikke sørge som de andre, de som er uten håp. For så sant vi tror at Jesus døde og stod opp, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, fram sammen med ham. Dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som nå lever og blir tilbake til Herren kommer, skal slett ikke komme før dem som er sovnet inn. For når befalingen lyder, og det høres et rop fra overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som døde i troen på Kristus, skal først stå opp. Deretter skal vi som er blitt tilbake og fremdeles lever, sammen med dem bli rykket opp i skyene, i luften, for å møte Herren. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. Trøst da hverandre med disse ord! (1TESS 4:13-18)

Kommentar: Dette er et kjent skriftavsnitt. La oss prøve å merke oss hva som blir sagt her. Paulus ønsker å bringe evangeliets trøst til de troende i Tessalonika angående hensovede troende. Hva trøster han dem så med? At de døde nå lever i salighet i himmelen? Nei, ikke et ord av det han sier antyder noe slikt. Derimot er han helt klar på at de døde vil bli vakt opp og ført sammen med Jesus når Jesus kommer igjen. Paulus trøster dem altså med en fremtidig oppstandelse. Møtet med Jesus og foreningen med ham vil skje på likt for alle troende, både døde og gjenlevende. Sammen skal de møte Herren. Slik trøster apostelen, og slik burde også vi trøste hverandre.

 

Men om tider og tidspunkt behøver vi ikke å skrive til dere, brødre. For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: "Fred og ingen fare", da kommer plutselig undergangen over dem, brått som veer over en kvinne som skal føde. Og de skal ikke slippe unna. (1TESS 5:1-3)

Kommentar: Her har vi den andre siden av Jesu gjenkomst, dommen over de ugudelige. Undergang og straff vil bli iverksatt den dagen - ikke før!

 

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og legeme bli bevart uskadd, så dere kan være uklanderlige når vår Herre Jesus Kristus kommer. (1TESS 5:22-23)

Kommentar: Igjen ser vi et eksempel på et bibelvers som lærer at at dom og bedømmelse først vil skje når Jesus kommer igjen.

 

 

2. TESSALONIKERBREV:

Derfor kan vi med stolthet tale om dere i de andre Guds menigheter på grunn av den utholdenhet og tro dere viser midt i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle. Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. Når den kommer, skal dere finnes verdige til å få Guds rike, som dere nå lider for. For dette er rettferdig i Guds øyne: Dem som volder dere trengsler, skal han gi trengsler til gjengjeld, og dere som lider trengsler, skal han gi lindring sammen med oss. Slik skal det gå til når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen sammen med sine engler i makt og velde. Han kommer med flammende ild og fører straff over dem som ikke kjenner Gud og som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Deres straff blir en evig fortapelse borte fra Herrens ansikt og fra hans herlighet og makt, den dag han kommer for å bli lovprist blant sine hellige og bli hyllet blant alle som tror. Og dere har trodd det vitnesbyrd vi brakte dere. (2TESS 1:4-10)

Kommentar: Her fremstilles Guds dom tydelig og klart som en fremtidig domshandling som vil finne sted når Jesus kommer igjen. Da, og ikke før, vil noen bli dømt til fortapelse, og da, og ikke før, skal noen bli funnet verdige til å få Guds rike.

 

Når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og hvordan vi skal samles hos ham, ber vi dere om dette, brødre: La dere ikke så lett drive fra vett og sans, og bli ikke skremt, verken av åndsåpenbaringer, av påstander, eller av brev som sies å være fra oss, om at Herrens dag alt er kommet. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme og Den Lovløse komme til syne, han som ender i fortapelse.

(2TESS 2:1-3)

Kommentar: Paulus lærer igjen tydelig og klart at foreningen med Jesus først vil finne sted når Jesus kommer igjen. Den populære oppfatningen om at troende får møte Jesus med en gang de dør, er altså ikke i samsvar med Skriftens ord.

 

 

2. TIMOTEUSBREV:

Da han kom til Roma, lette han iherdig etter meg til han fant meg. Må Herren la ham få barmhjertighet hos Herren på dommens dag! Den tjenesten han utførte i Efesos, kjenner du best til selv (2TIM 1:17-18)

Kommentar: Det er på dommens dag ting vil bli avgjort - ikke før!

 

Jeg skal nå ofres, tiden er inne da jeg skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer, gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som har elsket ham og ventet på at han skal komme i herlighet. (2TIM 4:6-8)

Kommentar: Den store seiersprisen - oppstandelse og evig liv - vil bli tildelt alle troende samtidig når Jesus kommer i herlighet. Ikke til å undres over at Paulus omtaler denne dagen som "den store dagen"!

 

 

HEBREERBREVET:

Derfor skal vi nå legge bak oss det vi først lærte om Kristus, og søke å nå fram til modenhet. Vi vil ikke på ny legge grunnvollen og tale om omvendelse fra døde gjerninger og om tro på Gud, |v2 eller undervise om renselsesbad og håndspåleggelse, om de dødes oppstandelse og den evige dom. (HEBR 6:1-2)

Kommentar: Legg merke til rekkefølgen, først oppstandelse, deretter dom!

Likeså visst som det er menneskenes lodd å dø én gang og siden komme for dommen, slik er også Kristus ofret én gang for å ta bort manges synder, og siden skal han for annen gang komme til syne, ikke for syndens skyld, men for å frelse dem som venter på ham.

(HEBR 9:27-28)

Kommentar: Jesus kommer igjen for å frelse, dvs. fri fra døden og gi nytt liv til dem som har trodd på ham. Denne endelige frelse knyttes altså til Jesu gjenkomst.

Kvinner fikk sine døde tilbake idet de stod opp. Noen ble spent på pinebenken og avslo å bli frigitt, fordi de heller ville få del i den oppstandelse som er bedre. Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, tilmed lenker og fengsel. ... Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovt. For Gud hadde for vår skyld noe bedre i tanke; de skulle ikke nå fullendelsen uten oss. (HEBR 11:35-40)

Kommentar: Også de gammeltestamentlige troende så fram til en oppstandelse. Deres håp om fremtidig liv var uløselig knyttet til en fremtidig oppstandelse. Ennå venter de på den, men en dag skal det skje. Da skal alle troende fra alle tidsaldre sammen få oppleve dette store under. For slik er Guds vilje.

 

 

JAKOBS BREV:

Vær da tålmodige, brødre, inntil Herren kommer! En bonde venter på jordens dyrebare grøde; han må ha tålmodighet til både høstregnet og vårregnet har falt. Så må også dere være tålmodige og ved godt mot, for Herrens komme er nær. Kom ikke med klager mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli dømt. Dommeren står for døren. (JAK 5:7-9)

Kommentar: Når Jakob skal trøste de troende, sier han ikke at de vil oppleve saligheten så snart de dør. Ingen slik trøst blir gitt. Derimot sier han klart og tydelig at det de skal vente på og se fram til, er Jesu gjenkomst! Bare i lys av den begivenheten - og ingen ting annet - har de grunn til å være ved godt mot. I den siste setningen peker Jakob også på alvorssiden ved Jesu gjenkomst. Jesus skal komme som frelser, men også som dommer! Vi ser altså at Jakob er helt på linje med apostelen Paulus og alle andre nytestamentlige forfattere. Dommens time - med sin dobbelte utgang - framstilles entydig og klart som sammenfallende med Jesu gjenkomst.

 

 

1. PETERS BREV:

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny og gitt oss et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde! Vi skal få en arv som aldri forgår og ikke flekkes til eller visner. Den er gjemt i himmelen for dere som gjennom Guds kraft blir bevart ved troen, så dere skal nå fram til frelsen; den ligger alt ferdig til å åpenbares ved tidens ende. Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være. Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild; troen, som er mye mer verd, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1PET 1:3-7)

Kommentar: Når apostelen Peter snakker om arv, håp, herlighet og ære, snakker han om noe som først vil bli åpenbart (en virkelighet) ved tidens ende når Jesus Kristus åpenbarer seg! Hans tale er ikke til å misforstå.

 

Spenn derfor beltet fast om livet, vær våkne, beredt i tanke og sinn! Sett håpet fullt og fast til den nåde dere skal få når Jesus Kristus åpenbarer seg. (1PET 1:13)

Kommentar: Her ser vi igjen hvordan Peter knytter det kristne håp til Jesu komme.

 

Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem ut i denne strøm av utskeielser, og de spotter dere. Men de skal få avlegge regnskap for ham som står klar til å dømme både levende og døde. (1PET 4:4-5)

Kommentar: Jesus dømmer ikke hver dag, men han står klar til å dømme - når tiden er inne! Når han kommer igjen, skal han dømme både levende og døde.

 

Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner. (1PET 5:3-4)

Kommentar: Når tid skal kristne få herlighetens krans? Med en gang de dør? Nei, ikke før overhyrden åpenbarer seg. Dette er apostelen Peters klare lære.

 

 

2.PETERS BREV:

Først og fremst må dere vite at det i de siste dager skal komme folk som farer med spott og følger sine egne lyster. Hånlig sier de: "Hva med løftet om hans gjenkomst? Våre fedre er døde, men alt er som det har vært fra skapelsen av." De som sier slikt, glemmer at det fra eldgammel tid var himler og en jord som steg fram av vann og består ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved vann gikk den første verden under da den ble oversvømt av vann. Men de himler og den jord som nå er, har dette Guds ord spart til ilden; de holdes oppe inntil dommens dag da de ugudelige skal gå fortapt.

(2PET 3:3-7)

Kommentar: Dommens dag er den dagen Jesus kommer igjen. På den dagen skal de ugudelige gå fortapt - ikke før. Slik lærer apostelen Peter.

 

Herrens dag skal komme som en tyv. Da skal himmelen forgå med et drønn, elementene skal komme i brann og oppløses, og jorden og alle gjerninger som er gjort på jorden, skal komme fram i lyset. Når nå alt skal gå i oppløsning, hvor hellig og gudfryktig bør dere da ikke leve, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene fortæres av ild og elementene brenne og smelte. Men vi ser fram til det han har lovt: en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. Fordi dere venter på dette, mine kjære, skal dere legge vinn på å bli stående for ham med fred, uten flekk og lyte. |v15 Og når Herren i sitt tålmod dryger med å komme, så skal dere se det som en mulighet til frelse. (2PET 3:9-15)

Kommentar: Kan det sies tydeligere at regnskapets og dommens dag for alle mennesker vil være en stor, felles begivenhet i forbindelse med Herrens gjenkomst?

 

 

1. JOHANNES BREV:

Ja, mine barn, dere må bli i ham. Da kan vi være frimodige når Kristus åpenbarer seg, og ikke bli vist bort med skam når han kommer. (1JOH 2:28)

Kommentar: Apostelen Johannes ser helt tydelig for seg at regnskapets time er knyttet til Jesu gjenkomst. Noen mennesker kommer nok dessverre til å oppleve å bli vist bort med skam fra Kristi åsyn, men det vil ikke skje før han kommer!

 

Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi får kalles Guds barn, og vi er det. Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham. Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke blitt åpenbaret hva vi skal bli. Vi vet at når han åpenbarer seg, skal vi bli ham lik, for vi skal se ham som han er. (1JOH 3:1-2)

Kommentar: Når skal de troende bli likedannet med Jesus? Ikke før han kommer! Når tid skal de få oppleve å se ham som han er? Ikke før han kommer!

 

 

JUDAS BREV:

Det var også om dem at Enok, Adams etterkommer i sjuende ledd, profeterte da han sa: "Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve alle gudløse til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort, og for alle trassige ord de har rettet mot ham, de gudløse syndere." (JUD 1:14-15)

Kommentar: Her sies det veldig tydelig hva som vil skje når Jesus kommer igjen. Alle mennesker vil bli dømt, og alle gudløse vil bli stilt til regnskap. Dommens time legges altså entydig og klart til Jesu gjenkomst.

 

 

JOHANNES ÅPENBARING:

Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham, også de som har gjennomboret ham, og alle jordens folk skal bryte ut i klagerop over ham. Ja, sannelig, amen! (ÅP 1:6-7)

Kommentar: Det underliggende budskapet her er at alle mennesker - både levende og døde - vil bli kalt fram for Jesus når han kommer. Det er da - og først da - at de vil stå ansikt til ansikt med den gjennomstungne - enten for å motta liv eller for å bli dømt til fortapelse.

 

 

Da Lammet brøt det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt slått i hjel for Guds ords skyld og for det vitnesbyrd de hadde. De ropte med høy røst: "Hvor lenge vil du vente, hellige og troverdige Herre, før du holder dom og straffer dem som bor på jorden, fordi de har utøst vårt blod?" Da fikk hver av dem en hvit kappe, og de ble bedt om å holde seg i ro ennå en liten stund, inntil tallet på deres medtjenere og brødre var fullt, de som skulle slås i hjel slik som de selv. (ÅP 6:8-11)

Kommentar: Her ser vi tydelig at Gud ikke holder dom over menneskene fortløpende etterhvert som de dør, men han venter med å gjøre det til et spesielt tidspunkt. Ellers i Skriften kalles dette tidspunktet for dommens dag.

 

Hedningfolkene ble harme,

men nå er din vredesdag kommet,

og tiden da de døde skal dømmes.

Da skal du lønne dine tjenere,

profetene, de hellige

og dem som frykter ditt navn, små og store,

og ødelegge dem som ødelegger jorden.

(ÅP 11:15-18)

Kommentar: Her lærer vi klart og tydelig at dommens tidspunkt er identisk med dommens dag. På den dagen - og ikke før- vil Gud lønne sine tjenere og føre dom over de ugudelige.

 

Jeg så en stor, hvit trone og ham som satt på den. Jord og himmel svant bort for hans åsyn og var ikke lenger til. Og jeg så de døde, både store og små: De stod foran tronen, og bøker ble åpnet. Så ble en annen bok åpnet, livets bok. Og de døde ble dømt etter det som stod skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. Havet gav nå sine døde tilbake, og døden og dødsriket gav tilbake de døde som var der, og enhver ble dømt etter sine gjerninger. (ÅP 20:11-14)

Kommentar: Jeg kan vanskelig tenke meg at noen kan være i tvil om at det som her blir skildret, er en mektig, felles domsbegivenhet!

 

 

KONKLUSJON:

Innledningsvis i studiet reiste vi spørsmålet om tidspunktet for Guds dom. Slik jeg ser det, har skriftgjennomgangen ovenfor med all mulig tydelighet vist oss hva som er Bibelens svar på dette spørsmålet. Det er først når Jesus kommer igjen og alle mennesker blir kalt ut av sine graver at både lønn og straff vil bli utdelt. Dette går igjen som en rød tråd gjennom hele det Nye Testamente! Den utbredte og populære forestillingen om at alle menneskene i dødsøyeblikket går direkte inn til et bevisst liv enten i pine eller salighet, er derfor ikke i samsvar med Skriftens ord! Personlig kan jeg ikke se at det er mulig å konkludere med noe annet. Men forholder det seg slik, da har den troende et sikkert og godt fundament for å avvise enhver form for moderne dødningemaneri! De døde er ikke levende, men de sover i sine graver i påvente av oppstandelsen! De døde kan ikke og skal ikke kontaktes!

"Om noen taler, han tale som Guds ord", sier apostelen Peter. Måtte Gud gi oss nåde til å gi akt på denne apostoliske formaningen. Måtte Gud hjelpe oss og inspirere oss til å reflektere over egen tro og forkynnelse i forhold til dette viktige spørsmålet.

PS! - Av og til kan man oppleve at enkelte prøver å motsi Skriftens tydelige og gjennomgående lære om tidspunktet for Guds dom. Da er det gjerne en håndfull spesielle skriftsteder som blir trukket fram. Jeg kjenner godt til disse skriftstedene, men tror ikke noen av dem står i noe motsetningsforhold til Bibelens øvrige lære. Ved en senere anledning vil vi kanskje gjennomgå dem. Foreløpig henstiller jeg bare til leserne om å la Skriftens overveldende og klare vitnesbyrd få tale for seg!



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2001: Dommens time
Apologeten