* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.3 2001: "Oppbrudd"
Apologeten


*
*

"Oppbrudd"

Rystende bok om Mariasøstrene anmeldt av Liv Ringvold

 

 

 

"Oppbrudd" heter den på norsk (Lunde forlag), på tysk: "Når murer faller". Boken som de tidligere Mariasøstrene Marianne Jansson og Riitta Lemmetyinen har skrevet, er stillferdig i sin stil, men innholdet har en farlig sprengkraft.

Hva dreier det seg om? Om Basilea Schlinks Mariasøsterfellesskap i Darmstadt, som tross kritiske, advarende røster helt fra første stund, er endt opp med å bli evangelisk kristenhets stolteste utstillingsvindu, der det glitrer av inderlighet, offervilje, arbeidsomhet, gjestfrihet,vennlighet, kjærlighet til Israel og strålende smil, tilsynelatende et paradisisk løftesland realisert på jorden: Kanaan.

Gjennom sine skrifter, oversatt til mange språk, forfattet av lederen, Mor Basilea, og merket M.B., er bevegelsen velkjent innen kristenheten verden over. Oppskriften som skal forklare denne virksomhetens vekst, heter anger og bot. Boten er det salige liv.

Forfatterne har skrevet boken på grunnlag av sine personlige erfaringer i de henholdsvis 17 og 19 år de har tilhørt De Evangeliske Mariasøstrene i Darmstadt, Norge og Finland, og sitt senere forskningsarbeid i systematisk teologi, dels i Tyskland dels i Finland. De tok magistergraden ved universitetet i Helsinki. Avhandlingen er utgitt på Peter Langs vitenskapelige forlag i Frankfurt under tittelen "Kristelig eksistens mellom evangelium og loviskhet. Beskrivelse og bedømmelse av lære og liv i Det Evangeliske Mariasøsterfellesskap i Darmstadt."

Hva dreier boken seg ellers om? Om Janusansikt, ett som vender utad og et annet innad: om ett budskap beregnet på utenverdenen og gjester, og et annet, hemmeligstemplet budskap (kalt "clausur", d.vs. lukket, avstengt rom, opphavet til ordet kloster) for dem som er gått inn i ordenen.

Det dreier seg om fullkommenhetsstreben, lidelsesdyrkelse, forestilling om egen medfrelserrolle gjennom sin status som medlidere med Gudslammet.

- Om "Det Lille Riket" som Mariasøstrene skal få spille en stor rolle i etter den kommende verdenskatastrofen.

- Om å være under ledelse av mystiske opplevelser, syner, åpenbaringer og profetier som gjelder Mor Basilea og søsterfellesskapet.

- Om samvittighetskontroll utøvd gjennom bekjennelser og anklager framført i ukentlige, obligatoriske, åpne skriftemålssamlinger - de såkalte "lysfellesskap", en åndelig akvarietilværelse.

- Om ensomhet fordi det er forbud mot å snakke med hverandre om personlige problemer og synspunkter og mot å knytte personlige vennskapsbånd innenfor søsterfellesskapet (alt en sier kan forresten bli røpet og dømt i lysfellesskapet, så det er best å tie).

 

- Om å ha skyld og måtte sone for omstendigheter i naturen som måtte slå negativt ut for fellesskapet, feks. tørke eller skadeinsekter. Dette tolkes av Mor Basilea som tegn på synd eller mangelfull offervilje hos søstrene og fører til domstid, selvransakelse og økt offerinnsats, f.eks. nattarbeid i tillegg til full arbeidsdag.

 

- Det dreier seg om viljesutslettelse og mistenkeliggjøring av forstanden ("din falne fornuft" eller "opprørsånd" dersom man har en annen mening enn sin overordnede).

 

- Om å virkeliggjøre Moder Maria idealet, som ikke spør, ikke sier imot, ikke forsvarer seg, bare lyder.

 

Kort sagt: Om det motsatte av den frihet Jesus lovet dem som "blir i mitt ord".

 

 

Det dreier seg om krav på å oppvise ytre tegn på angerdybde, helst tårer, og i saker som blir anset som graverende, å "gjennomlide" sine synder ved å ta på seg en straff, f.eks. utestengelse fra fellesskapet for en tid. Det dreier seg også om ikke å få tilgivelse av Mor Basilea før hun bedømmer den skyldiges anger som dyp nok. Alt dette med det positive formål å hjelpe den enkelte Mariasøster til å dø fra seg selv, bli ydmyk og selvutslettende nok til at hun ad mystisk vei, på det indre plan, kan erfare å forenes med den treenige Guddom, der alle tre personer har naglemerker.

Det dreier seg om maksimal selvofring, det vil si undertrykkelse av egne behov og ønsker, for å slippe å sitte på det nederste trinn i Himmelen.

Men hva sa Paulus om ydmykelsesveien og det å la seg lede av syner?

- Dette: "La ingen frarøve dere seiersprisen, om noen prøver på det ved ydmykhet ... og holder seg til syner han har hatt og ikke holder fast ved hodet ... Kristus." (Kolos. 2)

Og hva sa Jesus om å tale i det skjulte?

- Dette: "Ingen ting er gjemt uten at det skal fram, og ingen ting skjult uten at det skal bli kjent. Derfor skal det dere har sagt i mørket bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i ørene på folk i det innerste rom, skal bli ropt ut fra hustakene."

Boken handler også om hvordan forfatterne fant veien ut av systemet. Lesningen av Luthers kommentar til Galaterbrevet - selve frihetsbrevet - spilte en vesentlig rolle.

Det er fengslende å lese en selvbiografi som er kombinert med en teologisk debatt mellom, på den ene side: Mor Basileas lære presentert ved sitater fra utskrifter av daterte kassettbudskaper beregnet bare for søstrenes ører, og på den andre side forfatternes innvendinger, spørsmål og refleksjoner basert på Bibelens ord.

Boken inneholder også det brev med bønn om reformering av læren som forfatterne fremførte for Mor Basilea mens de ennå bar sine Mariasøsterdrakter. Ankepunktene ble ikke møtt med saklige motargumenter. Forfatterne ble tilkjent helt andre motiver enn den samvittighetsnød brevet var skrevet ut fra. I disse dager er det skrevet en motbok som hittil kun foreligger på tysk.

"Oppbrudd" er rystende lesning om systematisk identitetsnedbrytelse og åndelig fangenskap som unge mennesker intetanende går inn i. Boken er skrevet for å advare unge som drømmer om å gå i kloster og for å avdekke usannhet som seiler under navn av å være evangelisk uten å være det. Den er skrevet for å minne om det sanne nådens og troens evangelium - noe også en dumdristig tysk munk og teologiprofessor tillot seg å gjøre den 31. oktober 1517, overfor den samlede, hellige, katolske kirke.

Ett av hovedankepunktene er at Mor Basilea forkynner at Jesus ikke har sonet ferdig, og at vi derfor med våre offer må trøste og hjelpe Jesus så han skal kunne klare det. Hun har glemt - eller kanskje aldri oppdaget - Rettferdigheten av Tro ved ren Nåde uten tillegg.



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.3 2001: "Oppbrudd"
Apologeten