* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.1 2001: Aktuelt apologetisk
Apologeten


*
*

Aktuelt apologetisk

På lederplass i avisen Dagen 19. februar får Emanuel Minos stor anerkjennelse for det bibelforedraget han holdt under årets predikantkonferanse. Det omtales som "et åndelig testamente fra veteranpredikanten Emanuel Minos til pinsebevegelsen". Videre sies det: "Den erfarne pinsepredikanten advarte også mot vranglære og svermeri. Han avviste JDS-læren og håpet at "bøkene til Kenyon, Hagin og Copeland blir borte fra karismatiske bokhyller". Apologeten deler hans håp og takker så hjertelig for modig og klar tale!

 

På februar måneds CD fra Oslo Kristne senter anbefaler Åge Åleskjær tre bøker av Kenyon: "New Creation Realities", "Identification" og "Two Kinds of Life". Kenyon er kjent som trosbevegelsens "bestefar" og JDS-lærens opphavsmann, men Åge Åleskjær har ingen betenkeligheter med å anbefale bøker av denne mannen. Selv kjøpte jeg Kenyons bok "What Happened from the Cross to the Throne?" på Oslo Kristne senter for en stund tilbake. Boken er full av JDS-utsagn (jmfr. min dokumentasjon i heftet "Korsets og blodets evangelium"). I den ovenfornevnte boken "Identification" kan vi lese følgende utsagn: "Han (Jesus) ble gjort til ett med Satan da han ble gjort til synd" (s.23) Jeg må bare spørre: Var det noen som trodde at Åge Åleskjær hadde gått bort fra JDS-læren?

 

Nokså nylig har jeg fått tak i boken "Kraften i deg som en ny skapning" av Ulf Ekman. I denne boken leser vi følgende utsagn på s.5: "Gjennom Jesus Kristus ble veien åpnet tilbake til himmelen. Vi ble forsonet i kraft av Jesu blod, i kraft av hans død og at han steg ned til dødsriket, der han brøt Satans makt over døden." Seieren over Satan - og dermed selve forsoningen - skjedde altså der - i dødsriket! Slik lærer Ulf Ekman. Bibelen sier derimot at Jesus seiret over maktene og myndigheten på korset! (Kol.2:15). Hvem velger vi å tro på?

 

I Magazinet nr. 6, 2001, og sikkert også mange andre steder, har Evangeliesenteret en annonse med en oversikt over Ludvig Karlsens planlagte møter i februar. Her kan vi bl.a. lese at han skal besøke Livets

Ord i Sverige 14. februar. Når denne utgaven av Apologeten når deg, har dette møtet sannsynligvis funnet sted. Vi får altså nok en gang bekreftet at Ludvig Karlsen overhodet ikke ser noen læremessige vanskeligheter eller noen åndelige farer i tilknytning til trosbevegelsen. Dette er trist og alvorlig, ikke minst med tanke på den popularitet og innflytelse denne mannen har. Som hyrde og leder burde Ludvig Karlsen advare mot trosbevegelsen. Men ved å reise til

Ulf Ekmans senter i Sverige og delta på møtene der gjør han altså det stikk motsatte!

 

Bjarne Staalstrøm, en kjent forkynner innen De frie venner, sier i Det Gode Budskap nr.2, 2001 følgende: "Konkret sagt har jeg ingen ting imot at noen drar på vekkelseskonferanse i Oslo. Også der kan man sikkert lære noe og oppleve fellesskap ut over grensene." (s.22) Jeg synes det er beklagelig at en fin broder skal si noe slikt. De to vekkelseskonferansene som har blitt avholdt, har begge funnet sted i lokalen til Åge Åleskjær på Kjeller utenfor Oslo. I bokkiosken der selges det flere bøker som formidler JDS-læren. Muligheten for å bli påvirket av vranglære er derfor klart til stede. Var det kanskje dette Staalstrøm tenkte på da han sa at "man sikkert kunne lære noe"? Eller glemte han denne muligheten? Hvor er hyrdesinnet og ansvaret når man mer eller mindre bare ønsker folk god reise inn i en farlig åndelig sammenheng?

 

Den bekymring jeg ovenfor har gitt uttrykk for i forhold til Bjarne Staalstrøm gjelder i minst like stor grad redaktøren i Det Gode Budskap, Frøys Hindar. Han sier i nr.1, 2001 følgende: "Jeg ser ingen grunn til å stenge meg selv ute fra fellesskapet med "brødrene", enten de hører hjemme innen lutherske kretser, eller i nyere trossammenhenger og retninger."(s.15) Jeg ser ingen grunn, sier han. Og det til tross for at han noen linjer over skriver: "Skepsisen (de eldres) er ikke helt uberettiget heller, for alt er ikke like bra. Det er JDS debatten et bevis på. Vi bør være glad for at noen har vært "påståelige" og krevd en grenseoppgang i forhold til denne læremessige utveksten. For nå snakker vi om lære, og ikke om mer kulturelt betingede forhold."

Ingen grunn? Forstå det den som kan!

 

Misjonær Stig Andreasson hadde et interessant og viktig lite innlegg i Korsets Seier for 9. februar, 2001. Her følger innlegget i sin helhet:

"Som gammel Europamisjonær har jeg noen synspunkter på boken "To tusen år med den Hellige Ånd". Vi har arbeidet i Frankrike og Belgia i over 40 år, og kjenner den katolske kirke bedre enn de fleste i Skandinavia. Det er derfor mange ting i denne boken jeg stiller meg spørrende til.

Helt uforståelig er det at forfatteren nevner det som skjer i Lourdes som eksempel på karismatiske manifestasjoner i vår tid. Lourdes er Mariadyrkelsens sentrum i Europa, og full av butikker som selger mariafigurer i alle størrelser. Pinsefolket i Frankrike ville blitt sjokkert dersom de visste at deres trosbrødre i Norge ga ut en bok som sier noe så urimelig.

Pinsefolket i Norden har jo sendt misjonærer til mange katolske land. Men vi må gi et sant bilde at katolisismen både i blader og bøker. Visjonen om at de katolske landene er trengende misjonsmarker må ikke dø!

Jeg har lest i bladet at dere helst ønsker positive innlegg, og jeg vil helst også skrive positivt, men dessverre er det umulig å ha et positivt syn på alt i denne verden, og iblant må man advare mot påstander som ikke stemmer med virkeligheten."

 

Bladet "Lederimpuls" med Anne Gustavsen som redaktør har i nr. 6, 2000 en meget positiv omtale av Livets Ords barnevideoklubb. Det er snakk om at man der kan få del i "morsom, praktisk og grunnleggende bibelundervisning." Internettadressen oppgis. Ikke et ord sies om den vranglære eller de åndelige farer som er forbundet med miljøet. på Livets Ord. Hva slags impulser er det egentlig dette bladet ønsker å gi til kristne barne- og ungdomsarbeidere i vårt land? For meg synes det ikke å være gode impulser, det er i hvert fall ikke impulser jeg kan anbefale noen å følge eller etterleve.

 

Lektor Arne Tord Sveinall har skrevet bok om hva som skjer når en sekt får makt over enkeltmennesket, og hvor vanskelig det er for omgivelsene å takle problemet. "Troende til litt av hvert - om religiøs sekterisme og sjelesorg" er skrevet på bakgrunn av flere hundre samtaler med sektofre. Arne Tord Sveinall er ansatt ved Institutt for sjelesorg ved Modum Bad og ved Egede Instituttet. Dette som en opplysning og orientering til Apologetens lesere. Kanskje noen har interesse av å skaffe seg boken.



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.1 2001: Aktuelt apologetisk
Apologeten