* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.1 2001: Kallall!
Apologeten


*
*

Kallall!

Johan Arvidsson fra Sverige

gjorde en dag et eksperiment .....

Enkle løsninger, raske tak, metodiske snarveier. Lettkjøpt teknikk blir mer og mer vanlig. Også i kristne kretser.

Siste ryktet på den overåndelige fronten er at småjenter skal stikke hull i ørene for å vise at de er helliget Herren!

Eller hva skal vi si om den nye lovsangsteknikken med å synge med en fot i luften? For ikke å snakke om krigstungetale eller direktetungetale til menneskets ånd via navlen? Eller å le av djevelen i en halv time ........

Det gjelder å prøve tilbudet av guddommelige teknikker som sies å skulle kunne "frigjøre himmelens herlighet". Men det er ikke lett.

For å teste hvilken beredskap deltakerne på et av våre bibelkurs hadde, bestemte jeg meg for å spille dem et puss - med et pedagogisk siktemål, naturligvis. Vi holdt nemlig på å arbeide med spørsmålet om hvordan man kan avgjøre om en livsanskuelse eller en påstand er sann eller falsk.

Jeg begynte undervisningstimen med å fortelle - med et drømmende blikk og en nølende og dirrende stemme - om et syn jeg hadde "fått" et par dager tidligere. Jeg lå i sengen da rommet plutselig ble fylt av et sterkt og vakkert lys. En slags tåke omsvøpte meg med en overmenneskelig fred. Plutselig så jeg synet. - Mariannelunds folkehøyskole vibrerte av liv. Veggene buet under glad latter og varme omfavnelser. Folk delte livet og betjente hverandre. Her var ikke lærer eller elev - vi var alle søsken som skulle vokse i fellesskap. Vi søkte kunnskaper og praktiserte vår innsikt. Alt var herlighet. Da tenkte jeg: "Hvordan skal dette bli en virkelighet?" En krystallklar stemme fylte rommet: - "La basunen lyde. Si til folket - kallall!"

Flere rynk på nesen viste at min fortelling var kommet inn i en kritisk fase. Derfor bedyret jeg raskt at jeg selv var spørrende, men at jeg i tro begynte å rope "kallall".

Grepet av min egen fortelling spurte jeg gruppen:

- Kan vi ikke si "kallall" sammen, og så ser vi hva som skjer?

Visjonen blir virkelighet. Raske øyenkast. Tvil. Men etter syv lange sekunder satt hele gruppen og ropte for full hals:

- Kallall! Kallall! Kallall!

Vanviddet hadde brutt ut!

- Hvorfor roper dere "Kallall"? Hvordan vet dere at jeg har hatt et syn? Det er noe jeg har funnet på alt sammen. Jeg har ikke sett noe syn, og jeg har heller ikke hørt noen røst. Hvorfor skriker dere "kallall"?

Etter at vi hadde kommet oss litt, kunne vi begynne å vurdere årsaker til det inntrufne: "blind lydighet for autoriteter", "vi har tillit til deg", "jeg håpet at det var sant", "man er vel høflig".

Det var heller ikke vanskelig å finne forskjellige læresetninger innen kristenheten eller nyreligiøse bevegelser som støtter eller forsterker disse undertrykkelsesmekanismer.

Minst like interessant ble det når vi prøvde ut forskjellige måter å teste mitt "syn" på. Det avgjørende kriteriet var at budskapet ikke stemte verken med Bibelen, med deres erfaring av Gud eller deres erfaring av meg .... Men det kreves mot for å utfordre "autoriteter". En kvinne var overbevist om at jeg var blitt gal. Men hun våget ikke å sette spørsmålstegn ved det som skjedde - tenk om det var sant! Hun ble ikke så lite lettet over at "synet" bare var en bløff....

Tro nå ikke at det var en gjeng lettlurte ungdommer som lot seg forføre. De var modne kristne. Men vi har nok alle sammen en heller dårlig beredskap i forhold til det å skille sannhet fra åndelig tåkeprat.

Lengselen etter et fellesskap som vibrerer av kjærlighet og livsforvandlende kunnskap - den er ekte. Det er Guds visjon for sitt folk. Men den drømmen blir ikke til virkelighet gjennom mennesker som skriker "kallall" eller snakker inn i navlene til hverandre!

Derimot blir den virkeliggjort når mennesker vil brette opp armene og tjene hverandre gjennom oppmuntring, tilgivelse, barmhjertighet, gjestfrihet, rettferdighet, ærlighet og gjennom å frigjøre hverandres gaver...... Blant annet. Det er et miljø og et fellesskap som vi former sammen med Jesus og hverandre. Målbevisst og hverdagslig.

Og det er mye sterkere og mer befriende enn å stå på et ben og rope "kallall"! Tro meg. Eller prøv selv!

(Artikkelen ble gitt meg av broder Stig Lekardal i Evangeliehuset, Moss. Takk skal du ha! En interessant og lærerik artikkel! - FVH.)



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.1 2001: Kallall!
Apologeten