* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2000: Fortapelsen
Apologeten


*
*

Fortapelsen

Fred V. Hjortland

(Den første i en serie av artikler som vil prøve å belyse dette store og vanskelige temaet.

Det presiseres at artikkelserien står for undertegnedes egen regning.)

 

Som lovet i forrige utgave av Apologeten , skal jeg i en del artikler fremover utdype og forklare mitt syn på fortapelsen. Dette gjør jeg av to grunner. For det første fordi jeg ønsker å svare på den kritikk som har blitt reist mot meg i avisen "Norge i dag" slik at Apologetens lesere bedre kan skjønne hvorfor jeg tror slik som jeg tror. For det andre fordi jeg tror at det er et generelt behov for å se nærmere på fortapelsesspørsmålet i lys av Guds ord. Jeg er overbevist om at det eksisterer et stort behov for et apologetisk opprydningsarbeide på dette feltet. Mye av det folk flest tror på, har overhodet ikke noe grunnlag i Guds ord. Hedenske ideer og gamle tradisjoner blir holdt fram som om de skulle være kristne sannheter. Det er mye uvitenhet og forvirring ute og går. Det er derfor behov for et grundig bibelstudium på dette området. Og dette behovet vil jeg prøve å gjøre noe med!

Må Gud hjelpe meg til å forkynne Guds ord rett!

 

Noen innledende betraktninger

Guds ord lærer klart og tydelig at det finnes en fortapelse. Vi behøver ikke å gå lenger enn til "den lille Bibel" for å få dette bekreftet:

"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv." (Joh.3:16)

Å tro på Bibelens lære om himmelen, men ikke på Bibelens lære om fortapelsen, kan derfor etter mitt skjønn ikke beskrives som annet enn fullstendig ulogisk og uholdbart. Bare mennesker som har "mot" til å sette seg ut over Guds åpenbaring, tør hevde et slikt syn. Slik jeg ser det, vil enhver bekjennende og bibeltro evangelisk kristen se på fortapelsen som en selvfølgelig og naturlig del av sin kristne tro. Ikke slik å forstå at han hårdhjertet og ufølsomt gleder seg ved tanken på at mange mennesker kommer til å gå fortapt. Nei, men han tror på Guds ord! Han tror på evangeliets tilbud om frelse og evig liv, men han tror også på evangeliets advarsel om straff og dom! Han tror at Gud er kjærlighet, men han tror også at Gud er en fortærende ild!

Læren om at alle vil bli frelst til slutt en gang (apokastastasislæren, universalismen) ser jeg derfor på som en fullstendig ubibelsk lære. Den tar noen få bibelvers ut av sin sammenheng og gir dem en betydning som motsier Skriftens meget klare og ofte gjentatte lære om fortapelsens mulighet. Mennesker som lærer noe slikt, lærer ikke i overensstemmelse med Guds ord.

Om vi vil være tro mot Skriften, kommer vi ikke utenom fortapelsen.

Som et første punkt ønsker jeg derfor å slå fast følgende:

1. Jeg tror at det finnes en fortapelse.

 

 

Ser vi litt nærmere etter hvordan Bibelen beskriver fortapelsen, ser vi at det er alvorlige og sterke uttrykk som blir brukt. Sju ganger taler f.eks. Jesus om "gråt og tenners gnidsel" (Mat.8,12 , 13,42 , 13,49-50 , 22,13 , 24,48-51 , 25,30 og Luk.13,28). Her er et eksempel:

"Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal de gråte og skjære tenner. For mange er kalt, men få er utvalgt." (Matt.22:13-14)

 

Jesus understreket også hvor viktig det er å unngå fortapelsen:

"Og om din fot frister deg til fall, så hogg den av! Det er bedre for deg at du går halt inn til livet enn at du har dine to føtter og blir kastet i helvete."

 

Apostelen Paulus taler bl.a. om ild, hevn, vrede, harme, trengsel og angst:

"Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium." (2.Tess.1:8)

"På grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn." (Kol.3:6)

"Med din hårdhet og ditt ubotferdige hjerte hoper du deg opp vrede til vredens dag, den dag da Guds rettferdige dom skal bli åpenbaret." (Rom.2:5)

"Men over dem som er gjenstridige og ulydige mot sannheten, men lydige mot urettferdigheten - over dem skal komme vrede og harme. Trengsel og angst skal komme over hver menneskesjel som gjør det onde ..." (Rom.2:8-9)

 

Hebreerbrevets forfatter knytter sterke ord til fortapelsen:

"Men bærer den torner og tistler, da er den unyttig og forbannelsen nær, og det ender med at den brennes." (Hebr.6:8)

"For dersom vi synder med vilje etter at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom, og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige."(Hebr.10:26-27)

"Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender." (Hebr.10:31)

 

 

 

Apostelen Johannes beskriver Guds og Lammets vrede:

"Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?" (Åp.6:16-17)

 

 

 

Som vi ser, er det sterke uttrykk som blir brukt gjennom hele den Nye Testamente for å beskrive Guds vrede og fortapelsens alvor. Sammen med alle bibeltroende kristne må jeg derfor si:

2. Jeg tror at fortapelsen i sannhet er en forferdelig skjebne.

 

 

 

Om vi ønsker å finne ut mer om fortapelsen, har vi bare et sted å gå til, nemlig til Guds ord.

Når ateister og ugudelige mennesker sier at det ikke finnes noen fortapelse, men at alle mennesker bare vil bli til jord når de dør, da er dette like mye å stole på som deres egen gudsfornektelse!

Hva liberale teologer som fornekter Skriftens autoritet sier om fortapelsen, har for meg svært liten verdi. Deres resonementer og synsinger har jo ingen autoritet eller tyngde i seg. De har fristilt seg i forhold til Guds ord og kan derfor ikke tale på Guds vegne. Det eneste de kan komme med, er menneskeord og mennesketanker.

Menneskelige følelser må heller ikke få noen avgjørende betydning i forhold til vår forståelse av fortapelsen. Vi kan ikke fornekte fortapelsen fordi vi føler slik og slik i forhold til den. Vi har selvfølgelig lov til å føle, men følelsene må ikke styre oss! Følelsene må ikke fortelle oss hva som er sant og hva som ikke er sant.

Vi kan ikke gjøre som katolikkene og støtte oss til tradisjoner. Ting er ikke automatisk sanne fordi de har blitt overlevert som tradisjon i den kristne kirke gjennom lange tider. Læren om skjærsilden burde være et godt eksempel på dette.

Vi kan heller ikke gjøre som en del andre kirkesamfunn og gi egne grunnleggeres skrifter en autoritet og betydning som grenser til å bli sidestilt med Bibelen. Ting er ikke automatisk sanne fordi den eller den kjente personen har sagt det eller fordi det står i det eller det bekjennelseskriftet. Vi burde være like klare som sokneprest Th. Dahl i dette spørsmålet:

Og hva vårt forhold til kirkens bekjennelse angår, er det klart at som evangelisk luthersk kristne og teologer er vi både berettiget og forpliktet til alltid på ny å prøve om kirkens bekjennelse på ethvert punkt stemmer med Skriftens lære. Og finner vi uoverensstemmelser, setter vi selvsagt Skriften over bekjennelsen. Vi tolker ikke Skriften etter bekjennelse, men vi korrigerer bekjennelsen og vår egen oppfatning etter Skriften."

Spørsmålet vi her berører gjelder selvsagt i like stor grad andre kirkesamfunn som det lutherske. Hverken Barratt, Fredrik Franson, Hans Nielsen Hauge, Læstadius eller noen andre må få roller og betydninger som ikke er dem gitt av Gud.

 

Læremessige spørsmål må heller ikke avgjøres ut i fra assosiasjon. Noe blir ikke automatisk sant fordi det forekommer i en "god" sammenheng, og heller ikke blir noe automatisk usant fordi det forekommer i en "dårlig" sammenheng. Delsannheter kan finnes i mange sammenhenger. Troendes dåp blir f.eks. ikke automatisk usant fordi en eller annen sekt også praktiserer troendes dåp! Bønn for syke blir heller ikke automatisk galt fordi Christian Science praktiserer bønn for syke! Om en gitt forståelse av fortapelsen er sann eller ikke, avgjøres i det hele tatt ikke av hvor den blir forkynt. Det som betyr noe, er om den finnes i Guds ord eller ikke!

 

Sammen med reformatorene ønsker jeg å ha "Sola Scriptura" (Skriften alene) som motto for mitt liv. Jeg ønsker av hjertet å følge den apostoliske formaning:

 

"Om noen taler, han tale som Guds ord." (1.Pet.4:11)

Dette gjelder da selvfølgelig også i fortapelsesspørsmålet. Jeg slår derfor fast som et tredje punkt:

3. Jeg tror at Bibelen er den eneste autoritet i lærespørsmål angående fortapelsen.

 

 

Jeg håper at Apologetens lesere gjennom denne lille gjennomgangen har fått et lite innblikk i den plattform jeg står på og arbeider ut i fra. Jeg mener selv at dette er en meget sunn og god plattform, og kan vanskelig tenke meg at levende kristne vil velge noe annet ståsted. Jeg har vært en evangelisk kristen i 33 år og tar avstand fra all sekterisme, vantro og liberal teologi. Guds ord er min rettesnor.

La meg til slutt ganske kort oppsummere de tre punktene som er nevnt ovenfor:

1. Jeg tror at det finnes en fortapelse.

2. Jeg tror at fortapelsen i sannhet er en forferdelig

skjebne.

3. Jeg tror at Bibelen er den eneste autoritet i

lærespørsmål angående fortapelsen.

 

På dette grunnlag vil vi gå videre i vårt studium i neste utgave av Apologeten.



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.4 2000: Fortapelsen
Apologeten