* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.3 2000: Våre barn ødelegges
Apologeten


*
*

Våre barn ødelegges

(Denne artikkelen er oversatt av Holger Skov Særkjær, Danmark, fra "Corrupting our Kids" i bladet "Light for the Last Days" av Tony Pearce. Tilrettelagt for Apologeten av Fred V. Hjortland)

 

Rap-sangen fra Pokemon er blitt et mantra for ganske alminnelige skolebarn. Den har i det siste gått som en farsott over den vestlige verden. Ordet Pokemon står for "pocket monster" (lomme uhyre).

Fenomenet begynte som et dataspill til å holde i hånden. I dag omfatter Pokemon-fenomenet spillekort, TV show, film, bøker og leketøy. Den første Pokemon-filmen ble laget i Japan av Satoshi Tajiri og har på verdensplan innbrakt nærmere 100 milliarder kroner. Pokemon har solgt over 100 millioner av sine kort. Formålet er å få tak i alle de 151 samlekortene enten ved kjøp eller bytte. På grunn av tvangstanker som Pokemon skaper, også blant mindre barn, er det rapportert om barn som stjeler og slår hverandre med køller og stokker for å få tak i de ønskede kortene. To 13-årige gutter i Swindon ble dømt for tyveri etter et bakholdsangrep på en tiårig gutt som de tvang til å gi fra seg sin samling av kort.

Kortene blir tillagt overnaturlige krefter, og det finnes beretninger om at barn rekner med disse krefter fra overnaturlige riker, krefter som bringer forbannelser over folk. Firmaet som lager kortene, er det samme som produserer "Dungeons and Dragons" og "Magic: The Gathering". Begge disse spill påkaller det okkulte.

I en artikkel i "The big Issue", 03.04.00, skriver Jim McClellan:

"Pokemon går rett inn hos barn og fyller dem med ønsker og frykt. I tillegg identifiserer de seg med de magiske figurene på kortene. Når de kommer i puberteten og seksuelle tanker oppstår, utvikler dette aggressive krefter. I så måte likner Pokemon mye på andre tenåringsprodukter som "Mighty Morphin" og "Power Rangers". Pokemon gjør bare alt litt verre. Uhyrene er både sexy og til å omfavne og kan endre seg til noe fryktinngytende og voldelig - en måte til å få angsten til å utfolde seg.

Pokemon uhyrene har overnaturlig kraft og kan vokse og utvikle seg. Det er mulig ved å bruke "energy cards", noe som gjør Pokemonfigurene større og sterkere. Kilden til denne kraft er en panteistisk tanke med skjult psykisk kraft, "kraften i ditt indre" som det sies i Pokemons mantra. To av kortene er Abra og Kadabra. Abracadabra har lenge vært forbundet med okkult magi. Ordet blir i Websters dictionary definert som a) et ord som blir antatt å ha magisk kraft og som blir brukt i besvergelser, på amuletter osv. b) magisk trylleformular.

I Pokemon er Abra og Kadabra også pykiske kort med magiske krefter. På Abra-kortene står det: "Bruk dets evner til å lese tanker. Det vil identifisere fare og vise vei til sikkerhet". Det er okkulte symboler på Kadabra. Han har et pentagram på sin panne, SSS på sitt bryst og han viser en satanisk hilsen med sin venstre hånd.

I filmen "Pokemon: Den første film" foregår handlingen omkring skapelsen av Mewtwo, en genetisk mutasjon av de beste Pokemon-figurene. Han blir skapt som et eksperiment. Mewtwo velger å overta verden ved å bruke sine super-psykiske krefter. Foreldre som har sett filmen sammen med sine barn, beskriver den som forvirrende og romvesenaktig. I "The Big Issue" har forfatteren av en artikkel beskrevet "en bekymret far som etter å ha sett filmen sa: "Du skal vite at det er den verste film jeg noensinne har sett." Hvorpå hans 8-årige sønn så på ham med en blanding av medfølelse og begynnende forakt tegnet i ansiktet."

Betydningen av alt dette:

Pokemon er en av flere veier som fører til at barn og unges tanker blir overtatt av mørkets krefter for å forberede dem til å ta imot Antikrist. Jesus sa at før hans andre komme ville det være som i Noahs dager. I hans dager så Gud at menneskenes ondskap var blitt stor på jorden og at deres tanker kun "var onde hele dagen lang."(1.Mos.6:5). Det var en sterk demonisk innflytelse i disse dager gjennom Nephelim eller "kjempene" som er beskrevet i dette kapitlet.

I dag ser vi at barnas fantasiverden blir påvirket av og korrupert av okkult baserte spill, tegneserier og filmer som oppmuntrer til magi og bruk av psykiske krefter. Har disse tanker og ideer først fått tak på deres sinn, blir de som hjernevasket til å akseptere det okkulte. Dette okkulte vil selvfølgelig ha en religiøs fasade, som Antikrist og den falske profet vil innføre på verdensplan under den store trengsel. Og ettersom det liberal-humanist-etablerte har til hensikt å sensurere bort det kristne budskap fra utdannelsessytemet og fra mediene, vil meget få barn få anledning til å høre at motsvaret til disse onde krefter er evangeliet om Jesus Kristus.

Strukturen i disse spill for barn er beskrevet på kortene som egenkjærlig, hevngjerrig, anstøtelig, opptatt av det seksuelle, ond, tyvaktig og oppstanasig. I forhold til slike normer er ikke kristne kulturers helter noble, selvoppofrende og gode. I dag kalles det gode for ondt, og det onde for godt. En ond og ubarmhjertig generasjon har blitt skapt, som i stigende grad blir kontrollert av mørkets krefter.

Pokemon setter fiendskap mellom foreldre og barn. De fleste foreldre forstår ikke hvorfor barna er begynt å forakte dem fordi de ikke har forståelse for det som er viktig for dem. Barna oppmuntres også i Pokemon til å motta en destruktiv, konkurrerende ånd som er villig til å stride og stjele for å få hva de ønsker. I det store og det hele ser vi manifestert den ånd som omtales i 2.Tim.3:1-4:

"Men dette skal du vite, at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, skrytende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uten aktelse for det hellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, baktalende, umåtelige, voldsomme, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, oppfarende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud."

De fleste moderne kulturer har virkeliggjort denne ånd med sitt stygge språk og sine ubeskrivelige volds- og sexvaner. Denne ånd er blitt utbredt over verden og rendyrket gjennom rockemusikk, narkotika, okkulte tegneserier og filmer. Slik nedbrytes alle tradisjonelle kulturverdier, og det blir skapt en mentalitet som ikke vil ha noen problemer med å akseptere Satans mann, Antikrist, som i sin tid vil stå frem som en okkult Messias og love å frelse verden fra alle onde krefter som truer med å ødelegge oss. Hele verden vil bli preget av en antikristelig kultur, vi vil få en helt ny religionskultur. Slike galskaper som Pokemon er et ledd i en slik prosess som er med på å hjernevaske ungdommen, vende dem imot Bibelens Gud og få dem til å akseptere New Ages okkulte religion.

 

I en slik verden er det kun håp for våre barn og våre barnebarn i Jesus Kristus. Vi trenger å be for dem at de ikke blir innfanget av disse forferdelige mørkets krefter som er i virksomhet i dag. Og vi må be for kristne foreldre at de må få visdom i denne vanskelige tid til å hjelpe sine barn i denne åndelig forurensede verden. Det er i dag et sterkt press på barna i både barnehaver, skoler og ungdomsmiljøer. Dette merkes på flere måter. Mange blir ensomme og deprimerte. Noen begår selvmord. Barn som blir oppfordret av sine foreldre til ikke å spille Pokemon, blir satt utenfor i vennekretsen. Disse trenger særlig omsorg og forbønn.

De som står ansvarlige bak fabrikasjonen av dette forferdelige leketøyet, burde tenke alvorlig over disse ordene av Jesus:

"Og den som tar imot ett slikt barn for mitt navns skyld, tar imot meg. Men den som forfører én av disse små som tror på meg, for ham var det bedre om en kvernstein ble hengt om halsen på ham og han ble senket i havets dyp. Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!" (Matt. 18:5-7)

 

 

_______________________________________

 

Tvilsomt firma bak Pokémon

(Artikkel av Trond Filberg i KS 07.07.00)

Pokémon, som virkelig har slått ut alt annet av leker, spill og samleobjekt blant barna, er ikke bare en gigantisk pengemaskin, men har direkte røtter inn i okkult virksomhet!

Pokémon kan gi inntrykk av en forholdsvis uskyldig fasade, men mange av figurene som er de mest attraktive, har sterkt groteske fjes,

og de fleste har mesteparten av tiden sinte og aggressive øyne og uttrykk.

 

 

To av figurene har navn som Abra og Kadabra - begreper som brukes i okkulte og magiske sammenhenger - ikke bare i troskyldige trylleshow.

Spørsmålet er: Hva gjør dette med barna?

Mer alvorlig er det når man får vite at produsenten av Pokémons kort er Wizards Of The Coast Inc, (Wizard = trollmann) - et firma som er verdens største utgiver av spill. De utgir blant annet -"barneprodukter" som byttekortspillet og bøkene "Magic: The Gathering" og eventyrspillet "Drager og demoner".

Innholdet i disse spillene går stort sett ut på å drepe fiender og bruke overnaturlige krefter. Selv sier firmaet:

"Velkommen til Magicverdenen, der primal mystisk energi er like vanlig som tyngdekraften. Denne energien kalles mana, og i motsetning til tyngdekraft, kan mana bli kommandert av den kraftfulle og vise. Din evne til å bruke mana setter deg direkte i konflikt med andre som gjør det samme. Den kraftfulle og den vise setter ikke pris på konkurranse. I denne verden avhenger ditt liv av hvor god du er til å bruke kraftfulle trylleformler og fantastiske monstre, så du kan beseire dine flender".

Kortene "Magie The Gathering" og "Pokémon" er verdens mest utbredte kortspill!

 

En av Norges beste markedsførere for "Pokémon" er TV2. Denne sommeren sender TV2 både lørdager og søndager 24 minutter med "Pokémon" om morgenen, i den to timer lange barne-tv-sendingen.

At dette fenger mange barn, bekrefter TV2 selv. Fra TV2 sin egen nettside kan vi sitere:

"Vi er stolte over å kunne sende noen av de mest populære seriene på markedet"- sier prosjektleder Beathe A. Daae. Hun forteller videre at "Pokémon" er den av tegneseriene som har hatt størst suksess med opptil 170.000 seere i alderen 3 til 12 år.

Virkningene av dette vil vi trolig kunne lese om ti år i journalene til ungdomspsykiatriske klinikker, rusbehandlingssentre, voldsstatistikker og politirapporter fra ungdomsmiljøene!

På TV2 sin nettside med informasjon og reklame for tv-kanalens barneprogrammer, blant annet "Pokémon", "Bananer i pyjamas" og "Virre Virre Vapp", dukker det opp en reklameknapp for astrologi! Klikker man inn på denne, kommer de kjente astrologifigurene opp, og du kan få vite hvordan det går med ditt liv.

Du kan også bli spådd i tarot-kort!

Øverst på astrologisiden er det reklame for en ny kondom som man kan vinne ved å klikke seg inn på dette feltet!

Noe for enhver tiåring...

 

 

At TV2 er et riksdekkende medium som sprer dette til oss, burde få oss til å reagere overfor tv-kanalen. Som forbrukere er våre holdninger det eneste vi kan slå tilbake med! Men holdningene må vises i handlinger.

For disse produktene gir salg og popularitet, og dermed penger - store penger - for utgivere og selgere!

Hva innholdet gjør med mottakeren, bryr man seg ingenting om. At dette serveres barna, er mer enn betenkelig. At voksne ikke stanser slikt, er urovekkende.

 

Hvilket monster forlyster dine barn seg med, mens du ser på tv-nyhetene om vold, kriminalitet og økte psykiatriske problemer?

 

 

______________________________________

 

Åpner tidenes største harneboksuksess for onde krefter?

(Artikkel i avisen Dagen av forlagssjef i Lunde forlag, Asbjørn Kvalbein)

60 UTVALGTE BARN fikk overnatte i en bokhandel i London sist fredag. Utenfor sto en flere hundre meter lang kø av andre 10-12 åringer. Hvorfor? De heldige skulle få kjøpe de aller første eksemplarene av fjerde bind av barnebokserien om Harry Potter. Førsteopplaget er på én million bare i Storbritannia, mens vanlig for en barnebok er 20.000. Serien har solgt i mange millioner i en rekke land, og selges bra også i Norge. Første bind var hovedbok i en av de norske voksenbokklubbene.

 

Forfatteren J.K. Rowling er en enslig mor i England som først fikk avslag på manuskriptet sitt, men som nå kan notere seg for en av historiens største barneboksuksesser. Hun må tydeligvis ha truffet et eller annet hos barna og noe som slår an i tiden.

 

Harry Potter er en foreldreløs, misbrukt og ulykkelig gutt som har overlevd et angrep fra seriens onde trollmann, Lord Voldemort. Denne har lykkes i å drepe Harrys foreldre, som var henholdsvis trollmann og heks, men mislykkes i å ta livet av helten i serien. Elleve år gammel får Harry begynne på en skole for selv å lære om trolldom og hekseri. Nå ser han, som har hatt en så tragisk bakgrunn, hvilke seire han kan vinne ved hjelp av magiske krefter.

Jeg har ikke selv lest disse bøkene, men registrerer at det blant kristne foreldre i USA er et bredt engasjement mot disse bøkene, særlig fordi hovedpersonen i serien er så sterkt engasjert i okkulte aktiviteter og åndemaning. Harry og vennene hans praktiserer trolldom, de forhekser andre, de flyr på sopelimer og snakker med avdødes ånder.

Harry lyver ofte, han bryter regler og viser ikke respekt for autoriteter, inklusive lærerne på trolldomsskolen. Han gjør alt han kan for å hevne seg på sine onde slektninger og er glad for anledninger han får til å plage dem.

 

De som forsvarer serien, mener at den viktigste moralen i historiene er å oppmuntre til mot, lojalitet, ta de rette valgene, og vise hvilken verdi kjærligheten har. De mener også at fantasisjangeren er allment akseptert, som f. eks. Peter Pan, Charlie og sjokoladefabrikken, C.S. Lewis' Løven, heksa og klesskapet, og at barn oppfatter at det handler om en oppdiktet verden.

De som er kritiske til serien, sier at det nye med Harry Potter er at den okkulte verden med trolldom og hekseri blir presentert som helt akseptabel og uskyldig for barn. Sannheten er imidlertid at dette er en religion preget av ondskap, frykt, mistanke og revolt. Barn som identifiserer seg med Harry, vil lett tenke at når magi og kontakt med okkulte krefter virker for Harry, så vil det sikkert virke for meg. Denne identitetsdanningen er helt forskjellig fra tidligere fantasibøker, hevdes det.

 

Forfatteren Rowling mener at bøkene hennes ikke bør virke anstøtelig på noen. Vi bør ikke sensurere barnas lesestoff, mener hun. Det er viktig bare å la dem få gjøre det de har behov for.

Dermed uttrykker hun det som er allment akseptert i dag: Det er uønsket, ja endog skadelig for barn om det blir for mye kristen forkynnelse eller påvirkning i en bok. Men bortsett fra det må det overhodet ikke legges moralske målestokker på barnebøker, og sensur må i hvert fall ikke godtas.

 

 



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.3 2000: Våre barn ødelegges
Apologeten