* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.2 2000: Hva ser du?
Apologeten


*
*

Hva ser du?

Fred V. Hjortland

En av Guds profeter fikk en gang dette spørsmålet (Jer.1:11). Profeten svarer på spørsmålet og forteller Gud hva han ser. Hans svar er godt i Guds øyne, og Gud roser ham og sier: Du så rett!

Profeten hadde altså åndelig klarsyn! Han så rett! Han så slik som Gud ønsket at han skulle se.

Hendelsen med Jeremia hører en fjern fortid til. Men jeg tror at den uforanderlige Gud fortsatt er opptatt av hva hans barn ser. Alt som før er skrevet, er jo skrevet oss til lærdom. I Åpenbaringsbokens tredje kapittel møter vi dessuten en formaning som er med på å underbygge denne antakelsen (Åp.3:18). Jesus ber her de troende om å kjøpe øyensalve til å salve sine øyne med slik at de kan se!

Himmelen er altså opptatt av hva vi ser!

Vi skjønner alle at det her ikke er snakk om hva vi ser med våre fysiske øyne. Spørsmålet dreier seg om åndelig syn. Det Gud spør oss om, er hva vi "ser" med våre åndelige øyne og hvordan vi vurderer det vi ser.

 

Om de kristne i Laodikea ble det sagt at de var blinde (Åp.3:17). De så ikke og skjønte ikke den åndelige situasjonen de levde i. Om Jeremia ble det derimot sagt at han så rett! Hvilken forskjell! Må Gud se i nåde til oss og hjelpe oss til å likne på Jeremias og ikke på de kristne i Laodikea! Så mye står på spill, både for oss selv og for våre menigheter. Åndelig sløvhet og blindhet fører garantert i ulykke! Åndelig klarsyn fører derimot garantert til velsignelse - både for oss selv og for våre menigheter. Det er derfor helt avgjørende for oss at våre øyne er salvet og at vårt blikk er våkent og skarpt!

Hva ser vi så?

Svært mye kunne selvfølgelig sies i denne sammenhengen. I denne artikkelen skal vi imidlertid begrense oss til kun å fokusere på én ting, nemlig JDS-læren. Hva ser vi i forbindelse med denne læren?

Som et første punkt må vi dessverre si at mange kristne i vårt land ikke ser noe som helst! De har aldri hørt om læren og kan derfor heller ikke vurdere dens innhold. Kristne som har det slik, trenger å bli opplyst. Om de skal stå godt rustet selv og kunne være til hjelp for andre, må de være villige til å ta på seg jobben med å finne ut av hva denne læren går ut på. Så lenge de ikke vet noe som helst om JDS-læren, kan de selvfølgelig heller ikke gi åndelige veiledning til andre angående denne læren. De kan ikke uttale seg om læren er bibelsk eller ubibelsk så lenge de ikke vet hva den går ut på. De står ubeskyttet selv, og kan heller ikke være med og beskytte andre. Kjære troende venn, hvis dette gjelder deg - skyndt deg og finn ut hva JDS-læren går ut på!

Men la oss nå gå ut fra at du kjenner JDS-læren. Det faller da naturlig å spørre: Hva ser du når du ser JDS-læren? Ser du noe sunt, eller noe usunt? Ser du noe bibelsk, eller noe ubibelsk? Ser du en god og sann lære, eller ser du en farlig vranglære? Ser du en bagatell, eller ser du noe meget alvorlig?

Svarene vi gir på disse spørsmålene, er svært viktige. Personlig har jeg inntrykk av at de aller fleste kristne ser hvor ubibelsk og ødeleggende denne læren er når de først har fått kjennskap til den. De skjønner at det er ubibelsk å si at Guds Sønn fikk Satanisk natur. De skjønner at det er fullstendig feil å si at forsoningen hovedsakelig skjedde i helvete og ikke på korset. De skjønner at det er riv ruskende galt å si at Jesus selv trengte frelse og gjenfødelse der nede i helvete. Som sagt har jeg inntrykk av at de aller fleste kristne som kjenner JDS-læren, ser hvor ubibelsk og alvorlig den er. Jeg skal derfor ikke gå noe nærmere inn på selve JDS-læren i denne sammenhengen. Jeg vil gå ut i fra at du som leser dette, også skjønner hvilken farlig lære dette er.

Skulle du imidlertid være i tvil om det er riktig å karakterisere denne læren som en alvorlig og farlig vranglære, ber jeg deg vennligst skaffe deg et eksemplar av mitt hefte "Korsets og blodets evangelium". Forhåpentligvis vil du der få informasjon nok til å se at det er dekning for denne karakteristikken.

 

La oss gå videre. Hva mer ser vi når det gjelder JDS-læren? Ser vi f.eks. hvem som er eksponenter for denne læren? Læren svever jo ikke i løse luften. Den er knyttet til mennesker. Den eksisterer i blant oss fordi noen konkrete personer tror på den, forkynner den, formidler den gjennom litteratursalg og skriver om den i sine egne publikasjoner. Hvem er så disse?

Dette er det viktig å se. Om læren er åndelig farlig, så er jo også de som forkynner den åndelig farlige! Vi har selvfølgelig et ansvar for å vokte våre menigheter mot både vranglære og vranglærere!

De fleste vil være enige med meg i at Kenyon, Hagin og Copeland er klare eksponenter for denne læren. Når det gjelder menn som Ulf Ekman, Åge Åleskjær og Enevald Flåten, er det imidlertid mer usikkerhet ute og går blant Guds folk. På grunn av denne usikkerheten skal jeg bruke en del spalteplass på å dokumentere at også disse tre er talsmenn for JDS-læren. Alt jeg kan gjøre, er å legge fram en del faktaopplysninger. Så får den enkelte vurdere og trekke sine egne slutninger.

Av plasshensyn må vi nøye oss med å se nærmere på Ulf Ekman i denne utgaven av Apologeten. Hans navn har en spesiell aktualitet i disse dager siden han er invitert som forkynner til pinsevennenes sommerstevne på Hedmarktoppen. Sannsynligvis vil vi se nærmere på Åge Åleskjær og Enevald Flåten i neste utgave av Apologeten.

 

Selv om Ulf Ekman er svensk, har han stor innflytelse på norsk kristenliv. Mange unge norske kvinner og menn har gått på hans bibelskole i Uppsala (blant annet Enevald Flåten), hans bøker (som nå selges gjennom Hermon forlag) leses av et bredt publikum, hans norske utgave av Magazinet har en leserkrets langt ut over trosbevegelsens egne rekker og han selv brukes som forkynner i ulike sammenhenger (bl.a. Skandinavisk Vekkelses-konferanse høsten -98, Hedmarktoppen nå til sommeren og Skandinavisk Vekkelses-konferanse til høsten). Alt dette er med på å gjøre Ulf Ekman til en faktor i norsk kristenliv.

 

Men denne mannen er altså en eksponent for JDS-læren. At det virkelig forholder seg slik, skal jeg ganske kort dokumentere gjennom 7 punkter.

 

 

 

Punkt 1:

I et kassettopptak fra ca 1986 kan man høre ham komme med bl.a. følgende utsagn:

"Når Gud vendte ryggen til ham slik at han opplevde: Min Gud, hvorfor har du forlatt meg? - i det sekundet døde Jesus åndelig og djevelens natur kom over ham, dvs. som skriften sier, han ble gjort til synd."

"For at ditt hjerte skal bli rent, så måtte Jesu hjerte bli fylt av synd!"

 

"Dette innebærer at Jesus ikke bare ble en synder, men at han ble gjort til synd, og når han ble gjort til synd, døde han åndelig sett."

"Når Gud så på Jesus da han hang på korset, da så han ikke sin elskede Sønn, men han så en som var helt igjennom - fullstendig - forbannet!"

 

"At han (Jesus) ikke bare døde, hang på korset, bare opplevde lidelsen (der), men at han også gikk lengst ned i helvete og bar den dypeste,den hardeste straffen og opplevde de dypeste lidelsene slik at intet menneske, hvor mye ondt, hvor mye bedrøvelig det enn har gjort, skal kunne unngå å bli benådet."

 

"Da det hadde gått tre dager, kunne Gud si: er det nok - på grunn av dette offeret tilgir jeg hvert eneste menneske som har levd."

 

"Det som skjedde var at Guds Ånds arm strakte seg ned i dødsriket - i helvete - og fødte Jesus på nytt! Og når Jesus ble født på nytt i helvete, hva tror du skjedde da? Jo, hele helvete ble opplyst av Guds herlighet."

 

Dette er utsagn som Ulf Ekman aldri har gitt uttrykt for noen anger eller avstandtagen i forhold til - på tross av gjentatte henvendelser og forespørsler. De må derfor anses som formidlere av Ulf Ekmans nuværende teologiske syn på forsoningen!

 

 

 

 

Punkt nr. 2:

Ulf Ekmans egne bibellærere forkynner JDS-læren den dag i dag. Johnny Foglander har f.eks. skrevet en bok som heter "Rettferdighet - nåde eller fortjeneste" (Bokens svenske tittel er: "Rättfärdighet - träldom eller frihet?") Denne boken er til salgs hos Ulf Ekman i Uppsala nå i dag! (Du må gjerne bestille den selv, adressen er: Livets Ords Förlag, Box 17, 751 03 Uppsala, Sverige ). Han beskytter ikke sine folk mot denne boken, men legger den tvert imot ut for salg! Han ønsker altså at folk skal kjøpe den og ta til seg de lærdommer som finnes i den. Her er noen utdrag fra boken (tatt fra den norske utgaven):

 

Åndelig død er altså en natur som har Satan til far. (s.19)

Du forstår, dette var ingen lek. Jesus var virkelig død - ikke bare fysisk, men også åndelig. (s.25)

 

1.Tim. 3,16 - Ordet "rettferdiggjort" kan bare brukes på en måte. Det er et adjektiv som betyr at man var i urettferdighet, og ble ført til rettferdighet. (s.25)

(dvs. at Jesus var syndig og urettferdig! - min kom.)

 

Det betyr at Jesus på noen dager måtte sone det som ville vært en evig straff i helvete for deg og meg. (s.23)

(Forsoningen fullbyrdes ikke i løpet av noen timer på Golgata kors, men i løpet av noen dager - mest sannsynlig siktes det her til demonenes tortur av Jesus tre dager og netter i helvete - slik som andre trosforkynnere lærer. - min kom.).

 

Vi kan altså slå fast at JDS-læren bl.a. gjennom denne boken blir forkynt den dag i dag hos Ulf Ekman i Uppsala.

 

 

 

Punkt nr. 3:

I boken "Doktriner" tar ikke Ulf Ekman avstand fra JDS-læren (som noen tror), men underviser derimot om de grunnleggende elementene i læren. Her er noen smakebiter:

 

Diskusjonen om hvorvidt Jesus døde åndelig eller ikke er ofte forvirrende. Dersom vi mennesker på grunn av synden er åndelig døde, så må den som gjenløser oss rimligvis på en eller annen måte få del i denne åndelige døden. (s.169)

 

Når forbindelsen med Gud er borte, da inntreffer den åndelige død. Når Gud lar sin vredes flodbølge skylle over den synd som Jesus bar da han ble gjort til synd på korset (2.Kor.5,21), fikk Jesus oppleve gudsforlatthet og åndelig død: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" (Matt 27: 46) (s.170)

 

For å sammenfatte hva Bibelen sier om Jesu død og oppstandelse, kan vi slå fast: .... Han gikk virkelig ned i dødsriket. Han fikk både smake dødens veer, og han gikk bort for å preke for åndene som var i varetekt."

(Min kommentar: - på det omtalte båndet der han underviser om JDS-læren, blir uttrykket "dødens veer" klart knyttet til Jesu lidelser i dødsriket)

Ulf Ekman sier altså i boken "Doktriner"

- at Jesus døde åndelig!

- at Jesus ble gjort til synd!

- at Jesus ble forlatt av Gud

- at Jesus opplevde lidelse i dødsriket!

Og det er jo nettopp dette som utgjør grunnelementene i JDS-læren!

 

 

 

Punkt 4:

I en av sine nyere bøker med tittelen "Salvelse - den Hellige Ånds manifestasjoner" som ble utgitt i 1996 kan vi bl.a. lese følgende:

"På 1970-tallet bodde jeg i Uppsala, der jeg studerte teologi. Samtidig var jeg med i en kristen organisasjon som het Navigatørene, der en la vekt på evangelisering og bibelmemorering. En dag fikk jeg tak i noen kassetter med Kenneth Copeland, og da jeg lyttet til dem, skjedde det noe helt overnaturlig. Jeg hadde sikkert ikke lyttet i mer enn noen minutter før det var som alle de hundrevis av bibelversene jeg hadde lært meg utenat, fullstendig eksploderte og begynte å brenne i mitt indre. Takket være salvelsen som fantes over den tjenestegaven som forkynte og salvelsen som var over bibelversene jeg hadde memorert, fikk ordene liv, og jeg fikk en veldig tørst etter mer av slik forkynnelse som var salvet av Ånden.

Jeg leste bøker og lyttet til taler for å finne det jeg søkte, for jeg visste at jeg bare måtte ha det. Så fikk jeg tak i noen flere bånd, og jeg og min kone hadde en fantastisk tid da vi bare lyttet til disse kassettene, priste Gud, slo opp alle bibelversene og begynte å leve ut fra dem." (s. 64-65, understrekningene er mine)

Kenneth Copeland blir altså uten reservasjoner av noe slag fremstilt som en salvet Guds mann hvis bøker og kassetter det absolutt er verd å lese og lytte til!

Dette er svært avslørende. Les gjerne hva Copeland sier om forsoningen i kapitlet "Hva går JDS-læren ut på?" i mitt hefte "Korsets og blodets evangelium". Denne mannen - som har et slikt syn på forsoningen - er det altså Ulf Ekman gir sin varmeste anerkjennelse og anbefaling. Og det gjør han i 1996 - i en nyere bok som stadig er til salgs! Dette forteller svært mye om Ulf Ekmans eget syn på forsoningen! Hadde han vært fundamentalt uenig med Copeland, hadde han selvfølgelig ikke rost og anbefalt ham. Men det gjør han altså!

 

 

 

Punkt 5:

I et påskespill som ble vist på Livets Ord i 1996, foregikk det en lang boksekamp mellom Gud og Djevelen i dødsriket. Bladet "Petrus" ved redaktør Daniel Värn spurte i den forbindelse Ulf Ekman om den avgjørende kampen skjedde på korset eller i dødsriket. Til det svarte Ekman blant annet: "Hvor Carman, som har laget musikken til det omdiskuterte stykket, står i forhold til JDS-læren, vet jeg ikke, men jeg har sagt til våre ungdommer at de nok må være forberedt på en del kritikk akkurat på det her punktet."

Hadde Ulf Ekman ment at dette påskespillet formidlet et fullstendig feilaktig bilde av forsoningen, hadde han selvfølgelig stoppet det og satt seg ned og undervist ungdommene om de grunnleggende sannhetene i evangeliet. Men det gjorde han ikke! Spillet ble vist! Det eneste han gjorde var å forberede de unge på at det sannsynligvis ville komme en del kritikk fra enkelte hold! Ekmans handlemåte i denne saken sier mer enn mange ord!

Punkt 6:

Den 20. desember 1999 mottok jeg følgende brev fra Livets Ords Forlag i Sverige:

Hej Fred!

Vi har boken "Befria mitt folk" av Sten Nilsson på engelsk (Liberate my people). Pris: SEK 55,-. Boken är slut på svenska. Kontakta oss om du vill beställa den engelska.

Vänligen

Livets Ords Förlag

 

Den 3. januar hentet jeg den engelske utgaven på posthuset. Og her er noen utdrag av hva vi kan lese i denne boken (oversatt til norsk):

"Dette betydde at da han ble gjort til synd for oss, måtte han dø både fysisk og åndelig og bli skilt fra sin Far. Jesus måtte drikke Guds vredesskål for våre synder fullt ut og gå ned i helvetes dyp." (s.9)

 

"Det var ikke korset som utgjorde høydepunktet i Jesu lidelser. Dette kan være vanskelig for oss å forstå. Korset var inngangsdøren til noe uendelig mye verre (se Salme 88). Vi forstår sikkert alle at fysisk lidelse ikke kan betale for en åndelig forbrytelse. Ingen utfrielse kan finne sted før Noen går inn i åndeverdenen og betaler syndens pris. Jesu dypeste lidelser begynte etter døden i dødsrikets pine. Det var der han betalte den virkelige prisen for vår forløsning. Han gjorde for oss det vi aldri kunne klare selv. Han tok vår straff etter døden." (s.10)

 

Slik skriver altså Ulf Ekmans svigerfar! Boken ble oversatt til engelsk av Livets Ord forlag så sent som i 1998! Og boken selges altså med stor åpenhet og frimodighet i januar år 2000!

(PS! Om du ønsker å ta disse uttalelsene nærmere i øyensyn selv, kan du få kjøpt et eksemplar av boken fra Apologeten. Jeg har ca 15 stk. Kr. 60 pr. bok.)

 

 

 

Punkt 7

Min aller ferskeste dokumentasjon er et lite kompendium med tittelen "Försoningens åtta akter" av Sten Nilsson. Jeg fikk det tilsendt fra Livets Ord, Uppsala for ca to måneder siden. På baksiden står det: "Detta material är kurslitteratur vid Livets Ord Bibelcenter ... Copyright: Livets Ords förlag." I dette skrivet kan man bl.a. lese på s. 3 at "Jesus upplevde detta lidande på korset och i dödsrikets vånda - för vår skull." Jesu forsoningslidelse blir altså sagt å skulle ha funnet sted både på korset og i dødsriket. Dette er helt i tråd med hva denne mannen (Ulf Ekmans svigerfar) ellers lærer om forsoningen, jmfr. punkt 6 ovenfor. Vi står altså overfor nok et eksempel på klar JDS-forkynnelse fra Livets Ord - i materiale som brukes på bibelskolen den dag i dag! Om du ønsker å se dette selv med egne øyne, kan du jo bare bestille et eksemplar fra Livets Ord!

 

 

For min egen del er saken helt klar. Siden jeg ikke ønsker å fornekte fakta og holde for øynene, er det kun mulig for meg å trekke en eneste konklusjon, og det er at Ulf Ekman og Livets Ord er formidlere av JDS-læren!

Slik jeg ser det, er det overhodet ikke mulig å komme til noen annen konklusjon. I hvert fall ikke dersom man ønsker å ha integritet og ærlighet i behold! Det er trist å måtte konstatere at det forholder seg slik, men det er dessverre ingen vei utenom.

Kristne som tror at Ulf Ekman tok et oppgjør med sin JDS-forkynnelse i boken "Doktriner", tar ganske enkelt feil. Enten taler de ut fra manglende kunnskap, eller så er de bevisst med på å villede Guds folk! Gud gi at det er det første som er tilfelle!

 

 

Mikael Bask, som er forsker ved Umeå universitet, og Kent Gunnarson, doktorrand ved det samme universitetet, hadde for noen ganske få dager siden (12/5) en interessant artikkel i den svenske avisen "Nya Dagen". Den er med på å bekrefte det som er sagt ovenfor, og gjengis derfor i sin helhet her. Tittelen på artikkelen er:

 

Har Livets Ord endret sin teologiske profil?

I den siste tiden har forsamlingen Livets Ord med Ulf Ekman i spissen igjen vært i fokus. Denne gangen har det dreid seg om hvorvidt forsamlingen skal få lov til å være med i Uppsala Kristna Råd (UKR) eller ikke.

UKR besluttet nylig at forsamlingen ikke skulle få bli medlem, men at en fortsatt dialog var ønskelig. Som begrunnelse for beslutningen ble det oppgitt at "det tar tid å bygge opp tillit" (Petrus 5. mai).

Hensikten med dette innlegget er ikke i første hånd å vurdere riktigheten av UKR`s beslutning, men derimot å drøfte en annen, men nært relatert spørsmålsstilling: Har Ulf Ekman og dermed Livets Ord endret seg?

En forklaring er på sin plass. Da Livets Ord etablerte seg i Uppsala, ble det stilt kraftige spørsmålstegn ved deres virksomhet. Forkynnelsen ble, mildt sagt, ansett for å ligge utenfor den kristne ortodoksiens rammer. Dette førte til en livlig debatt om deres teologi, en debatt som dessverre har stilnet av med årene. Påstanden om at "Ekman har endret seg" har derimot blitt vanligere, endog blant kristne ledere.

Hvorfor har det blitt slik? Det finnes to mulige forklaringer. Den ene er at Livets Ord har nærmet seg den kristne ortodoksien, det vil si at "Ekman har endret seg".

Den andre forklaringen er at trosforkynnelsens budskap ikke lenger anses for å være heretisk (kjettersk). En årsak til dette kan være at vi har "vent oss til" forkynnelsen, eller at trosbevegelsens budskap rett og slett har sneket seg inn i de tradisjonelle samfunnene.

La gå med at en del av kantene i Ekmans forkynnelse har blitt slipt bort og at en del ytterligheter har blitt nedtonet. Men har den grunnleggende undervisningen blitt endret? Enkleste måten å få svar på dette er ved å la Livets Ord selv få komme til orde. Vi siterer fra Livets Ords hjemmeside (på internett): "Har dere endret dere? Ja, selvfølgelig forandres en forsamling med årene, noe annet ville vært merkelig. Men når det gjelder læren og den grunnleggende kursen, er den nøyaktig den samme nå som da vi startet" (vår kursivering).

En annen måte å besvare spørsmålet om Ekman har endret seg på, er å vise hvilken forkynnelse som i dag formidles på Livets Ord. Blant den engelskspråklige litteraturen som er å få kjøpt i Livets Ords velutstyrte bokhandel, legger vi merke til trosforkynnelsens fremste talsmenn Kenneth Copeland og Kenneth Hagin.

Også E.W. Kenyon, trosbevegelsens far, er å få kjøpt (Identification). At disse personenes forkynnelse avviker fra den kristne teologiens kjerne, er både vel utredet og vel dokumentert.

En annen forkynner som i dag gis stor plass på Livets Ord, er Joyce Meyer. Meyer har i løpet av de aller siste årene seilt opp som en av de fremste eksponentene for trosforkynnelsen med millioner av solgte bøker og kassetter. Også hun bekjenner seg til flere av trosforkynnelsens merkverdigheter, for eksempel at forsoningen skjedde i helvete og ikke på korset, og at Jesus ble født på nytt.

Plassen tillater ikke flere eksempler, men vi finner ingen som helst grunn til å sette spørsmålstegn ved Livets Ords egen påstand om at den grunnleggende undervisningen er uforandret. Når man så får høre påstanden om at "Ekman har endret seg", kan vi ikke trekke andre slutninger enn at man ikke er bevisst angående forkynnelsen på Livets Ord, eller så er læremessige spørsmål ikke det fremste kriteriet for om en forsamling har endret seg.

Blant de mer spesielle grunner UKR oppgir for å nekte Livets Ord medlemskap (se Petrus 5. mai), savnes den grunnen at de fremdeles bekjenner seg til de doktriner som de en gang ble så kraftig kritisert for. Et spørsmål vi da stiller oss, og da ikke bare til UKR, er om vi har begynt å "venne oss til" Livets Ords heretiske forkynnelse eller om en teologisk bibelforankret grunn ikke lenger har samme sentrale rolle som tidligere?

 

 

Så langt den svenske artikkelen.

Det er viktig å se rett. Kanskje har dokumentasjonen ovenfor vært til hjelp for noen. Kanskje man har blitt gjort oppmerksom på ting som man før ikke visste om. Kanskje øynene har blitt åpnet for ting man før ikke så.

Må Gud hjelpe oss alle til ikke å leve i en uvirkelig fantasiverden, men fullt ut forholde oss til virkelighetens verden!

 

 

Vi ble innledningsvis stilt overfor spørsmålet: Hva ser du?

Selv ser jeg i hvert fall en kjent kristenleder som forkynner JDS-læren!

 

 

Så langt har jeg sagt litt om to av de tingene jeg ser i forbindelse med JDS-læren. For det første at jeg i denne læren ser en alvorlig avsporing og forvrengning av Bibelens forsoningslære. For det andre at jeg ser en kjent kristenleder som tror på og forkynner denne læren.

Vi er nå kommet til det tredje og siste punktet. Og det gir etter min mening grunn til ekstra stor bekymring. Det jeg tenker på, er kristenfolkets forhold til denne vranglæren og disse vranglærerne. Når de kristne er våkne og klare og avvisende i forhold til ubibelske ting, er skadevirkningene minimale. Jehovas Vitner og Mormonerne kan nevnes som eksempler på dette. De fleste vet at dette er sekteriske bevegelser som står for mye galt. Man er derfor mentalt forberedt. Man vet hvor de hører hjemme. Man sluker ikke deres bøker ukritisk. Man inviterer ikke deres predikanter til å tale i våre møter! Ting er avklart, og da er de ikke så veldig farlige.

 

Verre er det da med vranglære og vranglærere som blir mottatt med åpne armer!

Og dessverre er det akkurat det som er situasjonen i Norge i dag!

 

La meg forklare og dokumentere litt.

Som de fleste vil kjenne til, er Ulf Ekman invitert som en av talerne til pinsevennenes store stevne på Hedmarktoppen nå i sommer. Se faksimile av oppslag i stevneavisen. Noen pinseledere uttaler i den forbindelse:

"Det er fint at Ulf Ekman taler på Hedmarktoppen. .. Jeg synes Ulf Ekman er en interessant og fargerik forkynner, og tror dette blir et spennende besøk." (Karl-Axel Mentzoni).

 

 

"Det er veldig bra at han kommer til Hedmark -toppen. De som er litt spørrende til Ulf Ekman og ser hans forkynnelse som kontroversiell, anbefales å lese boka hans, "Doktriner". Sett fra en pinsevenns ståsted er dette en veldig bra bok. Etter mitt syn står han på en fin, sikker grunn."

(Ola-Emil Sprakehaug).

"Det er fint. Under den Skandinaviske Vekkelseskonferansen i 1998 ble det et gjennombrudd i forståelsen av at trosbevegelsen og pinsebevegelsen ikke står så langt fra hverandre. Etablerte pinseforkynnere, som Thoralf Gilbrant, gikk da god for Ekmans forkynnelse. Jeg leser Ulf Ekmans artikler og finner dem troverdige. Han er radikal, rett på sak og han vekker folk. Uenigheten tror jeg går mest på møteform og møtestil. Rent teologisk har jeg ikke funnet noe som setter spørsmålstegn ved hans integritet som forkynner." (Terje Berg)

Morgan Kornmo, tidligere mangeårig forstander i Filadelfia, Oslo, er litt reservert: "Selv om Ekmans bok "Doktriner" har bidratt til en større avklaring av hans synspunkter, er det noe både jeg og mange i pinsebevegelsen savner: Vi har ikke registrert noen tilbakekallelse av tidligere utsagn som Ekman har kommet med i sin forkynnelse. Det hadde vært en fordel med en slik beklagelse før han hadde fått slippe til som taler på Hedmarktoppen."

(Legg merke til at Kornmo ser det som en fordel og ikke som et krav. Han protesterer ikke mot Ekmans deltakelse. Han legger ikke ned "veto". Derimot skal han selv gå inn i forkynnerstaben sammen med Ulf Ekman i stevnet!)

(Alle sitatene er hentet fra Vårt Lands artikkel "Ekman til Hedmarktoppen", 29. mars -2000).

 

 

 

Så langt om Ulf Ekman og Hedmarktoppen. La oss nå ta med en del andre opplysninger for å vise hvor åpne pinsebevegelsen er i forhold til trosbevegelsen:

 

I 1997 var Åge Åleskjær taler på Hedmarktoppen.

 

I februar 2000 var Enevald Flåten invitert som taler på predikantkonferansen.

 

Nåværende leder for pinsevennenes Kontaktutvalg har nylig avsluttet et studieår på bibelskolen hos Kenneth Hagin!

I en av de siste utgavene av Korsets Seier (pinsevennenes organ) anbefales en del andaktsbøker med ord som:

"En andaktsbok til folket - mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut fra Herrens munn - KS har sett nærmere på et utvalg andaktsbøker som kan være deg til hjelp for å få i gang et ordnet, daglig andaktsliv."

Og hvilke andaktsbøker blir man så presentert for? Jo, bøker av bl.a. Kenneth Hagin og Kenneth Copeland!

Andaktsboken "Trosføde" av Kenneth Hagin får nærmere omtale som en"tradisjonell andaktsbok". At det i andakten for 25. mars står at Jesus overvant Satan i helvete, synes ikke å ha noen betydning! Det vi opplever, er altså at trosbevegelsens aller fremste talsmenn både blir introdusert og varmt anbefalt for norske pinsevenner!

 

 

I forbindelse med Skandinavisk Vekkelseskonferanse høsten 1998 kunne man lese uttalelser som disse:

"Jeg hadde håpet på en bra konferanse, men dette overgikk alt jeg hadde forestilt meg på forhånd. Denne konferansen vil vise veien videre. Jeg tror dette er Guds vei!...... Det er viktig at følgene av denne konferansen får slå rot i alle pinsemenigheter og trosmenigheter i landet vårt. Nå kan vi ikke lenger fortsette med gamle stridigheter. Nå er det tid for å velsigne - ikke kritisere. Det er tid for forsoning........ Det er lederskapets oppgave å gå foran og vise vei, slik at de andre kan komme etter........ Jeg har lært disse brødrene å kjenne og opplever at de i like stor grad som en hvilken som helst pinseforkynner ønsker å stå fast på Bibelens ord uten å kompromisse. Jeg føler meg trygg på dem. Jeg vil ikke nøle med å si at dette er Guds finger, dette er noe den Hellige Ånd ønsker."

(Johannes Engeli, formann i arrangements-

komiteen, KS - 25. sept. 1998, s. 3)

 

"Vanlige medlemmer i pinsemenigheter og trosmenigheter har banet veien for det fellesskapet denne konferansen uttrykker. Blant dem har fellesskapet og brorskapet allerede fungert i lang tid. Det er likevel viktig at lederskapet gir klare signaler om at også de vil stå opp for enhet og samarbeide

(Frank Matre, rektor ved Hedmarktoppen

folkehøyskole, en av initiativtakerne til

konferansen, KS - 25. sept. 1998, s. 3)

 

Hvis vi pinsevenner stiller oss spørrende til karismatisk fornyelse eller til trosbevegelsen, må vi ha havnet i en identitetskrise. Pinsevekkelsen var opprinnelig en karismatisk vekkelse, og all sann pinsevekkelse er en trosbevegelse.

(Tom Erlandsen, Vårt Land - 19. sept. 1998)

 

 

"Selv har jeg jo lenge vært åpen overfor såkalte "trosmenigheter". .... Jeg synes konferansen utfordrer oss til felles sjelevinner-tjeneste i framtiden."

(Terje Berg, kjent pinseforkynner,

Rikere Liv - Nr.5, 1998)

 

"Det er på høy tid at vi møtes og konsentrerer oss om vekkelse, slo David Østby fast, og forsamlingen var enig. Vi tror det er en del av Guds plan for disse siste tider at kristne fra mange leire skal smelte sammen i èn ånd." (David Østby, KS - 25. sept. 1998, s. 14)

 

"De som tidligere har uttrykt sin bekymring over trosbevegelsen og alt dens vesen, regner vi med vil ha forståelse når pinsekristne signaliserer at de ønsker å stå sammen - først og fremst for nasjonens skyld, og for å be om en ny vårdag i Guds rike. .... På Kjeller i Oslo møttes mange av dem som tidligere hadde vært nære kolleger i en atmosfære av enhet og samhold. Det lover godt og er nødvendig dersom vi skal ha som mål å gi lederskap til en ny generasjon som mer enn noe annet ønsker å bringe pinseilden videre.

(Terje Hegertun, tidl. redaktør i KS,

KS - 25. sept. 1998, s.2)

 

 

 

Til høsten skal det arrangeres en ny Skandinavisk Vekkelseskonferanse der både Ekman, Åleskjær og Flåten vil være med. I den arbeidsgruppen som forbereder denne konferansen, sitter bl. a. Johannes Engeli, David Østby, Tom Aune, Ola-Emil Sprakehaug, Gunnar Jeppestøl, Karl-Axel Mentzoni, Aril Svartdahl, Frank Matre og Ludvig Karlsen.

 

Så langt om pinsevekkelsen. Vi får altså dokumentert med all mulig tydelighet at et bredt spekter av pinseledere reservasjonsløst åpner seg for trosbevegelsen.

 

Noen vil kanskje falle for fristelsen til å tenke at denne åpenheten kun er noe som gjelder pinsevennene. Andre menigheter vet vel å ta seg i vare?

Dessverre! Pinsevennene går nok foran, men andre er også på gli. Som medinnbydere til den ovenfornevnte konferansen finner vi bl.a.

Gunnar Bradley (metodistprest), Knut Olav Frikstad (baptistpastor, Harstad), Alfred Myreng (fra Den Frie Evangeliske Forsamling Smyrna i Tønsberg), Gordon Tobiassen (pastor i Den Frie Evangeliske Forsamling, Grimstad), og Ole Bjørn Saltnes (fra Maran-Ata templet i Oslo). (.KS - 19. februar 1999)

 

La oss prøve å oppsummere litt.

Vi begynte med spørsmålet: Hva ser du?

Mitt svar er:

 

For det første ser jeg at JDS-læren utgjør en alvorlig vranglære angående Jesu Kristi forsoning.

For det andre ser jeg flere kjente forkynnere som går god for og forkynner denne læren. I denne artikkelen har jeg konsentrert meg om å dokumentere Ulf Ekmans ståsted.

For det tredje ser jeg mange godtroende kristne som åpner seg ukritisk for denne vranglæren og for personer som står for denne vranglæren

 

Dette er hva jeg ser, og det fyller meg absolutt ikke med glede! Jeg blir derimot fylt av stor nød og sorg. Hvordan skal det gå med Guds verk i vårt land? Hvordan skal det gå med menighetene når lederne står frem og slår armene vennskapelig rundt de falske profetene? Jeg er meget bekymret. Betyr det da ingen ting hva som blir sagt om forsoningen? Tror vi kanskje at en annen Jesus og et annet evangelium kan frelse like godt som den sanne Jesus og det sanne evangelium? Hvorfor er vi så bevisste når det gjelder Jehovas Vitner, men fullstendig sløve og blinde når det gjelder trosbevegelsen?

Sover vi? Er vi likegyldige?

Gud gi at denne artikkelen kunne være medvirkende til at noen fikk åpnet sine øyne.

Det kommer en regnskapets dag da vi alle skal gjøre rede for det vi har sett og hva vi har gjort med det.

I dag er nådens dag, i dag er Gud å finne. I dag er det tilgivelse å få. I dag er det mulig å be inderlig til Gud om frisk øyensalve.

For min del kan jeg ikke la være å tale "om det jeg har hørt og sett"!

 

Hva blir ditt svar når Gud spør deg: Hva ser du?



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.2 2000: Hva ser du?
Apologeten