* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.1 2000: Erfaringer fra Trosbevegelsen
Apologeten


*
*

Erfaringer fra Trosbevegelsen

Jan Engvoldsen

I forrige utgave av Apologeten ble det nevnt av vi hadde fått et interessant brev fra Jan Engvoldsen fra Moss. Han har selv tidligere vært aktivt med i trosbevegelsen og har gått på bibelskolen til Ulf Ekman i Sverige. Her følger hans interessante beretning om egne opplevelser og inntrykk:

 

Min hustru og jeg deltok på seminaret du hadde i Evangeliekirken, Moss, i høst om trosbevegelsen og kan bekrefte at de opplysningene du ga stemmer helt med de erfaringene vi har.

Vi var 3 år i trosbevegelsen (1992-1995). En vesentlig del av det som skjedde der har jeg tatt med nedenfor. Dersom du kan bruke noe av dette i Apologeten, er det

helt i orden fra min side. Du kan også henvise til mitt navn.

Først noen opplysninger: Min hustru og jeg tilhører pinsemenigheten Filadelfia, Moss fra ca. 1970. Høsten l992 gikk vi imidlertid over til trosmenigheten Moss Bibelsenter og var der til høsten l995. Vi var også 1 år på bibelskole (Livets Ord i Uppsala - 1993/1994). Høsten 1995 gikk vi tilbake til pinsemenigheten Filadelfia, Moss igjen.

Det er en kjensgjerning at mange får psykiske problemer av trosbevegelsens lære og praksis. Det er dessverre så altfor lett å bli fanget av disse menighetene. I løpet av kort tid blir man nærmest som en robot. Man slutter å tenke selv, fordi lederene styrer hva vi skal tenke og bestemmer nærmest alt. Vi følte oss aldri frie.

For å vise at man er virkelig fri ble det lagt stor vekt på at man løftet armene, helst begge. Dans var kanskje det sterkeste uttrykk for at man var fri.

Selv om medlemmene oppdager at det er mye som er galt, er man innprentet med at det er så mye feil med menighetene utenfor trosmenighetene, at man enten fortsetter i samme menighet eller oppsøker en annen trosmenighet istedenfor å komme seg ut av trosbevegelsen.

Jeg har satt opp noen punkter, hvor jeg beskriver mange av våre opplevelser i trosbevegelsen. Det må understrekes at størstedelen av dette skjedde i Moss Bibelsenter evt. på bibelskolen/møter i Livets Ord, Uppsala. Det behøver nødvendigvis ikke å være

helt likt i alle trosmenigheter.

 

J.D.S.-læren: Dette har du dokumentert så godt at jeg ikke har noe å tilføye. Jeg kan bekrefte at Johnny Foglander, da vi gikk på bibelskolen i 1993/1994, underviste om at Jesus døde åndelig.

Sykdom: Det er mangel på tro dersom vi er syke. Når man ber for andre og det ikke skjer noen forandring, skyldes dette at den som blir bedt for ikke har tro, og bønnesvaret uteblir. Den som blir bedt for hindrer da helbredelsen på grunn av vantro.

"Kritikk": Dersom man ser at ting er feil i menigheten, får man beskjed om at dette må man ikke si til noen andre enn pastoren. Det er pastoren som vurderer om dette evt. skal rettes opp. Vanligvis blir intet gjort. Man kan også regne med å bli beskyldt for å være opprørsk.

Krigstunger/tungetale: Tungetale rettes direkte til djevelen, og kalles krigstunger eller åndelig krigføring. Mange får angst og kvelnings-fornemmelser etter å ha kjempet mot djevelen med tungetale.

Jeg opplevde dette selv (spesielt om natten) fordi jeg praktiserte det jeg ble opplært til. Det var helt forferdelige opplevelser.

Bekjennelse: Vi får det vi bekjenner ved å tale ut skriftsteder. Vi kan få alt det vi ønsker oss, for eksempel bil, penger osv. Dersom vi ikke bekjenner skriftstedene, så får vi heller ingen ting.

Tiende: Dersom vi ikke gir tiende og hellige gaver, så raner vi fra Gud, og mister velsignelsene. Menigheten kommer i første rekke når det gjelder pengene vi disponerer. Regninger skal bare betales dersom det blir penger igjen til disse. Imidlertid vil Gud sørge for at regningene blir betalt. Det ble holdt egne offertaler i hvert møte, hvor man vanligvis henviste til Malakias, kap. 3, som omhandler tiende og hellige gaver.

Andre menigheter: Det ble i Moss Bibelsenter flere ganger av pastoren sagt at Moss Bibelsenter var opprettet fordi de andre menighetene hadde sviktet. I bønnemøtene skjedde det flere ganger at de andre menighetene ble "ropt ut av hulene" de befant seg i.

Hvem skal tenke: Pastoren er enerådende. Det han mener å ha hørt fra Gud kan ingen prøve riktigheten av, fordi det er Gud som har talt direkte til han. Dette ble også sagt av Enevald Flåten fra Levende Ord i Bergen på en ledersamling han hadde i Moss Bibelsenter. På ledersamlinger ble de som ikke var enig i det pastoren bestemte, oppfordret til å gå ut av menigheten. Pastoren ville bare ha de som var enig med han i menigheten. Når menigheten hadde besøk av forkynnere fra andre menigheter, hadde disse som oftest et budskap fra Gud til pastoren, som gikk ut på at menigheten skulle ha fremgang, og at det pastoren gjorde var rett, samt at den som ikke var enig med pastoren tok feil.

Falling: Dette er helt vanlig i trosmenigheter. I forbønnskøer forventes det at man skal falle under forbønnen. Dersom dette ikke skulle skje, skjedde det mange ganger at den som ba for vedkommende ikke ga seg før det skjedde. Han holdt da i personen og førte denne rundt i lokalet til vedkommende falt. Det virker som om man i trosmenigheter er psyket opp til å falle.

Visjoner: Visjoner er ofte ønsker og fantasier. Bibelsteder - spesielt fra Det gamle testamente - tas ut av sin sammenheng for å gi grunnlag for visjonene.

Profetier: Profetier generelt, og ikke minst personlige profetier, har stor plass. Problemet er at profetiene ikke blir prøvd. Mange har fått store personlige problemer, da det har vist seg at en stor del av profetiene var falske.

Psykologer: Man blir frarådet å gå til psykologer, fordi dette vil være ødeleggende for oss.

Barnsnødsbønn: Barnsnødsbønn praktiseres, dvs. at man "føder fram" bønnesvar med å slite seg fullstendig ut i bønn (stønner).

Latter: Dette er beskrevet i din bok "Hellig ? latter", og jeg kan bekrefte at dette er riktig beskrevet. Jeg har sett dette i praksis i Moss Bibelsenter.

 

 

Ovenstående er en del av det vi har vært "utsatt for" i Moss Bibelsenter/Livets Ord i Uppsala. Jeg synes det er sterkt beklagelig at forkynnere og pastorer innenfor pinsebevegelsen nå mer og mer "omfavner" trosbevegelsen. Det ser også ut til at disse ikke vil høre på hva mennesker som har opplevd trosbevegelsen på nært hold forteller. Jeg hadde et leserinnlegg i Korsets Seier 17.4.1998 som gikk imot samarbeid med trosbevegelsen (noe av mitt innlegg ble sensurert bort). Dessverre ser det ikke ut til å ha gjort noen virkning.

Litteratur/forkynnere fra trosbevegelsen får også innpass i pinsemenighetene.

Et problem jeg møter, er at lederene sier at de ikke vet hva de skal tro - på tross av at de har fått muntlig orientering og lest litteratur som beskriver forholdene.

Med hilsen, Jan Engvoldsen, Moss



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.1 2000: Erfaringer fra Trosbevegelsen
Apologeten