* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.2 1999: Åndskamp i tiden
Apologeten


*
*

Åndskamp i tiden

Fred V. Hjortland

Mange har gitt uttrykk for stor takknemlighet over seminaret i Evangeliekirken i Moss. Evangeliets grunnsannheter om forsoningen ble holdt opp mot JDS-lærens grusomme ideer og forestillinger. Nå har det imidlertid vist seg i ettertid at seminaret ikke har gått helt upåaktet hen. Mange og til dels sterke reaksjoner har kommet fra ulike hold. Vi tror at Apologetens lesere vil ha stor interesse av å få lese noen av disse innleggene. Etter min mening forteller de ikke minst en god del om personene de kommer fra! Innleggene er nokså omfangsrike og

 

vil derfor utgjøre hovedoppslaget i dette nummeret av Apologeten. For å få med så mye som mulig har jeg også utvidet sidetallet med fire ekstra sider i dette nummeret! Jeg kan vanskelig tro at noen kan være det minste i tvil om at vi står midt oppe i en alvorlig åndskamp etter å ha lest disse innleggene. Lykke til med lesningen!

(Om du skulle ønske å kjøpe kassettopptak fra seminaret, kontakt: Evangeliekirken,

Vogtsgt. 10, 1515 Moss).

 

 

La oss begynne med Åge Åleskjærs artikkel i Magazinet 17. september 1999. Ansvarlig utgiver av Magazinet er Ulf Ekman. Artikkelen heter "Kristne på ville veier" og er et voldsomt angrep på meg, mitt hefte om trosbevegelsen og min seminarvirksomhet (han tenker da på seminaret i Moss). Men før vi slipper Åleskjær til, skal vi ta med litt bakgrunnsstoff.

I min artikkel om Ulf Ekman i forrige utgave av Apologeten, sa jeg:

Om noen vet noe som jeg ikke vet og kan dokumentere at Ulf Ekman virkelig har omvendt seg fra JDS-læren, ber jeg dere om snarest mulig å underrette meg og Apologetens lesere.

Et eksemplar av dette nummeret av Apologeten vil også bli sendt til redaktøren av "Magazinet", Ulf Ekmans blad i Norge. Kanskje han vet noe?

Vi vil vente i spenning. Dere skal få god spalteplass i neste utgave av Apologeten! (som kommer om ca tre måneder) dersom dere har noe å si.

 

 

Så har blitt gjort, og her er svaret jeg fikk av Magazinets redaktør, Vebjørn Selbekk:

 

 

Åge Åleskjærs lederartikkel skal altså gi svar på våre spørsmål. Når vi så leser denne artikkelen, finner vi at den

ikke behandler spørsmålet om Ulf Ekmans forhold til JDS-læren i det hele tatt!

Litt av et svar, om jeg må si!

Vi må bare slå fast at redaktøren av Magazinet ikke har noe som helst av oppklarende opplysninger å komme med når det gjelder Ulf Ekman og JDS-læren. Hans manglende svar på spørsmålet er ytterligere med på å bekrefte at Ulf Ekman virkelig står for denne læren

 

Ellers er det interessant nok å lese Åge Åleskjærs artikkel Den sier etter min mening en god del om hans eget ståsted. Som lektor og tidligere ordfører, eldstebroder Asbjørn Froholt så treffende sier det:

 

..... Magazinet hadde en tåpelig leder av Åge. Vi var glade for denne da han av og til synes å være noe mer moderat. Her avslørte han seg totalt og det var bra. Han står helt og fullt med sine amerikanske og svenske brødre.

 

 

Her er en faksimile av artikkelen:

Avisartikkel

Her er artikkelen i sin helhet:

Det er mye å glede seg over i det kristne fellesskapet. Ikke minst har det skjedd en forbrødring og tilnærming mellom ulike kristne leire som er gledelig.

De senere årene har man forstått at man har misforstått hverandre og tillagt hverandre meninger og holdninger som ikke stemte, og forsoning og gjenopprettelse av tillit har ført til et nytt og bedre klima mellom kristne. Det er ekstra gledelig at dette nå inkluderer sammenhenger som til og med har stått mot hverandre og "kastet stein" på hverandre.

Derfor blir det ekstra trist når noen går fullstendig den motsatte veien. Jeg fikk nylig oversendt et hefte om "trosforkynnelsen" som skulle brukes under et seminar i en frimenighet, og det var mildt sagt forstemmende lesning. Det mest tragiske er at man forsøker å virke så "ærlig" og "sunn" og "bibelsk" i sitt angrep på kristne brødre, ja man gir nesten inntrykk av å være seriøs og nesten "vitenskapelig" i sin framstilling. Men det burde ikke overraske oss, Jesus talte jo om "ulver i fåreklær." Han forklarte også at "når en blind leder en blind, faller de begge i grøften."

Jeg har derfor ingen ambisjoner om å nå igjennom til de "blinde veilederne" i denne sammenhengen, men jeg har nød for folk som eventuelt blir forvirret og spørrende etter å ha hørt eller lest denne form for hefter eller bøker, eller kanskje har vært på seminar om emnet. Det har jo vært utgitt en del lignende stoff tidligere, og noen har holdt lignende seminarer før, men heldigvis har mange endret holdning underveis, til og med noen av forfatterne.

Seriøse sitater?

En av "metodene" som brukes for å framstille forkynnere som vranglærere, er å bruke sitater fra bøker, taler og artikler. Det kan virke veldig seriøst, men saken er at hvis man går inn i en bok eller en preken for å finne uttalelser som kan virke merkelige, kan man komme i skade for å forvrenge bildet fullstendig. La meg gi deg en smakebit på hvordan det kan gjøres, så vil du forstå hvordan den "teknikken" fungerer.

Hvis vi for eksempel ville bruke denne "metoden" på Jesus, kunne vi komme opp med følgende sitater, og vi kunne påstå at de ikke er tatt ut av sammenhengen, men er representative for det han sier:

Man kunne hevde at Jesus forkynner at man skal hate foreldrene sine for evangeliets skyld. I det hele kunne man framstille Jesus som en som oppløser familier, siden han andre steder taler om å forlate far, mor, hus, brødre, barn og åkrer for evangeliets skyld. Man kunne ytterligere stadfeste dette med at Jesus sier at han ikke er kommet for å skape fred, men strid. Far skal stå strid mot sønn, og sønn mot far, mor mot datter og datter mot mor, svigermor mot svigerdatter, og svigerdatter mot svigermor. Videre kunne man trekke fram at Jesus til og med nektet folk å gå i sin egen fars begravelse osv. Jesus kunne blitt framstilt som ganske grotesk om man gjorde det rette utvalg av sitater! Man kunne samle ganske mange sitater fra Jesus om dette, og framstille Jesus som en bråkmaker som skaper problemer i harmoniske hjem. Sitatene ville vært korrekte, og "bevisføringen" nesten "vitenskapelig," MEN ALLE SUNNE KRISTNE VILLE VITE AT DET VAR FEIL! Alle sunne bibellesere ville vite at det var en forvrengning av Jesu budskap, ja at han faktisk er det helt motsatte: Han gjenoppretter og forener familier, og slår vern om familie og ekteskap.

Den måten å sitere Jesus på som jeg har vist ovenfor er den "sitatmetoden" forfatteren av det nevnte heftet bruker når han siterer Kenneth Hagin, Benny Hinn, Ulf Ekman, Kenneth Copeland og andre herlige brødre. Da vil jeg gjerne stå opp for mine brødre og si ifra!

Heftet er selvsagt fullt av faktiske feil, man sier til og med at Enevald Flåten har gått på Rhema i Tulsa. Det er helt greit at man er desorientert om "trosbevegelsen," men da må man la være å skrive hefter om den, og gi inntrykk av at man har studert saken! Jesus kaller det blinde veiledere, som siler myggen og sluker kamelen. Jeg kunne fortsette å vise hvor håpløs denne "sitatmetoden" er: Vi kunne fått det til å se ut som om Jesu lære om frelse er å selge alt man eier, at alle som ikke kan gå på vannet under en storm er fulle av vantro, at kristne som er normale går rundt og flytter fjell og morbærtrær, at man bør spytte på folk når man ber for syke, at Jesus er en rasist som kaller hedninger for hunder osv. Benny Hinn og Kenneth Hagin blekner! Jesus kunne framstilles som en forferdelig predikant som var en storeter og vindrikker, som var oftere i puben enn på møte, og som var så glad i vin at han gjorde vann til vin om nødvendig! Med full dekning i sitater fra hans egen munn kunne man fått Jesus til å se så grotesk ut at Hagin ville bli som en emissær fra norsk bedehusmiljø i forhold til det. Men alle sunne bibellesere ville vite at fremstillingen var feil!

Derfor appellerer jeg til denne samme sunnheten og dømmekraften hos deg som eventuelt møter de påstander som noen skriver hefter og bøker om, eller holder seminarer om.

Heldigvis vet jeg at denne tonen nå kommer fra en meget liten gruppe, de representerer på ingen måte sammenhengen de står i. Deres røst er i så måte så svak at det er unødvendig av meg å ta det opp på lederplass i Magazinet. Men jeg gjør det for å hjelpe deg som eventuelt har blitt ført bak lyset av mennesker som burde vite bedre.

Gå til røttene?

En annen "teknikk" man bruker, og som ved første øyekast kan virke så riktig, er at man sier: Vi må gå til "røttene" som ligger bak trosforkynnelsen. Man kommer da til at "trosforkynnelsens bestefar" er E.W. Kenyon, og går deretter inn i hans litteratur for å "avsløre" vranglæren.

Det er rart at man ikke går til "troens opphavsmann og fullender," nemlig Jesus! Han stod fram med trosforkynnelsen 1900 år før Kenyon. Ingen har prekt tro så befriende og radikalt som Jesus! Det er JESUS som sier at alt er mulig for den som tror, det er HAN som taler om at det du sier vil skje om du taler til fjellet i tro, det er han som underviser om pågående tro og sammenligner det med å vekke opp naboen midt på natta. Det er han som fryder seg og sier: "Kvinne, din tro er stor, deg skje som du vil!"

Hvorfor går man ikke til Paulus, som levde lenge før Kenyon? Han identifiserte seg som en trospredikant, og sa at "det er troens ord, det som vi forkynner.." Han hadde slik teft angående tro at han så at folk hadde tro til å bli helbredet, og befalte den lamme å reise seg opp på sine føtter! Det var han som underviste om å vandre i tro, uten å se, og forklarte om Abrahams troskamp da sansene sa noe annet enn troen. Eller hvorfor går man ikke til alle trosheltene i Hebr 11, der Abraham stråler som de troendes far? Hvis Abraham er de troendes far, hvordan kan da Kenyon bli deres bestefar?

Hva med Luther eller Barratt?

Hvis man likevel bruker den metoden at man går til den moderne tids røtter for å finne ut om en bevegelse er på rett spor, da må jeg spørre: Er det virkelig slik at alt det Luther sa (og han sa mye rart!) er retningsgivende for den lutherske kirke? Eller er det f.eks slik at pinsevennene står for den forkynnelsen T.B. Barratt framfører i sin bok "Helliggjørelsens nådeverk?" Jeg tror ikke en eneste pinsevenn står for det i dag, når han hevder at kjødet kan rykkes opp med rot og kastes ut, at gjenfødte kristne ikke kommer til himmelen uten at de har hatt en opplevelse som kalles "helliggjørelsen" osv. De fleste pinsevenner vet ikke engang om at en slik forkynnelse fantes i begynnelsen, og det ville vært veldig feil og urettferdig å bedømme pinsebevegelsen ut fra dens "røtter" i så måte.

Kenyon tilhørte samme generasjon som Barratt. Derfor er det så enkelt som det at lyset har økt siden de skrev sine skrifter. Men det tar ikke bort deres pionerinnsats! Men like lite som det er nødvendig at pinsevennene skulle måtte stå til rette for alle sitater man kunne hente fram fra Barratt, like lite behøver trosforkynnere å stå til rette for enkelte uttalelser fra Kenyon! La disse herlige brødrene hvile i fred, så er vi mer enn villige til å stå til rette for vår tro.

Mange trosforkynnere har aldri lest Kenyon, og er like uvitende om det han skrev som det mange pinsevenner er om enkelte av Barratts skrifter.

Det er mange av oss som lever her og nå, og vi fyller landet med vår lære! Gud reiser opp en ny generasjon som har samme ånd som Kaleb, og de kommer til å innta landet! Den gangen var det også strid om "trosforkynnelsen" til Josva og Kaleb, så heftig strid at hele menigheten ville steine dem. Men Gud likte Kalebs tro! Og førti år senere hadde "troslinjen" tatt fullstendig over, så hele folket marsjerte inn i landet. De var blitt fulle av tro gjennom Josva og Kalebs forkynnelse!

Hvis man slåss mot troen, forsvarer man vantroen. Da er det lett for meg å velge side!

Åge Åleskjær

Pastor i Oslo Kristne Senter

 

 

 

 

 

Så langt Åge Åleskjær. Jeg prøvde å sende et svar til Magazinet, men det ble ikke tatt inn. Her er mitt svar på Åge Åleskjærs artikkel:

 

"Kristne på ville veier."

 

Om redaktøren er så vennlig å gi meg litt spalteplass, vil jeg gjerne få lov til å komme med en liten kommentar til ovenfornevnte artikkel av Åge Åleskjær som stod i Magazinet 17. september -99. Siden det er mitt hefte og min seminarvirksomhet som omtales, antar jeg det kanskje vil være av en viss interesse for Magazinets lesere å få litt kjennskap til denne "blinde veilederen" og denne farlige "ulven i fåreklær" som våger å si noe imot trosbevegelsen.

La meg innledningsvis ganske kort få lov til å presentere meg selv slik at man kan vite hvor jeg hører hjemme i det kristne landskapet. Jeg ble døpt i De Frie Evangeliske Forsamlinger i 1971, har gått på Ansgar Bibelskole, har vært med i Operasjon Ungdomsteam fra Sarons Dal, har litt misjonserfaring fra India, Øst Europa og Kenya og er nå aktivt med i en pinsemenighet ikke så langt fra Oslo.

Mitt anliggende har alltid vært å forsvare troen - ikke å kjempe mot den!

Grunnen til at jeg har skrevet dette heftet om trosbevegelsen er kort og godt for å forsvare troen mot forføreriske angrep!

Men representerer trosbevegelsen noe forførerisk angrep på den kristne tro?

Svaret er ja! For meg er det ganske utrolig at våkne og åndsfylte kristne ikke ser at trosbevegelsens ledere forkynner et falskt evangelium. Jeg skal gi noen ganske få eksempler (den interesserte leser kan finne flere i mitt hefte "Fokus på trosbevegelsen"):

Vi har sunget "Nærmere korset" og vi har bedt om å få komme nærmere korset, men korset har ingen frelse i seg. Det er et mislykkethetens og nederlagets sted.

(Kenyon: Advanced Bible Course, s. 279)

 

Åndelig død betyr noe mer enn atskillelse fra Gud. Åndelig død betyr også å ha Satans natur. ... Nede i lidelsens fangehus i selve helvete oppfylte Jesus rettferdighetens krav.

(Hagin: "Navnet Jesus", s. 28 og 31)

 

Jesus gikk til helvete for å fri menneskeheten fra straffen for Adams høyforræderi. Da hans blod ble utgytt, brakte det ingen forsoning. .. Jesus tilbrakte tre grusomme dager og netter i denne jordens indre og gjorde slik at du og jeg fikk tilbake våre rettigheter innfor Gud.

(Fra et personlig brev fra Copeland til D.R. McConnel, datert 12.03.79, sitert i "A Different Gospel",rev. utg. 1995, s.118.)

 

At han (Jesus) ikke bare døde, hang på korset, bare opplevde lidelsen (der), men at han også gikk lengst ned i helvete og bar den dypeste,den hardeste straffen og opplevde de dypeste lidelsene slik at intet menneske, hvor mye ondt, hvor mye bedrøvelig det enn har gjort, skal kunne unngå å bli benådet.

... Han (Jesus) smakte helvetes luer, han smakte de evig usaliges plager, det var det han smakte! Og han smakte det i tre dager.

... Da det hadde gått tre dager, kunne Gud si: er det nok - på grunn av dette offeret tilgir jeg hvert eneste menneske som har levd.

(Ulf Ekman i en bibeltime en gang på 80-tallet, sannsynligvis 1986)

 

Gud er en som er veldig lik deg og meg et vesen som måler ca 1.80-1.90 i høyde, som veier noe i nærheten av 100 kg. og som har en avstand mellom tommel og lillefinger på ca 23 cm.

(Copeland, Spirit, Soul and Body, side 1)

 

Du er like mye inkarnasjonen av Gud som Jesus Kristus var det. Hvert menneske som har blitt født på ny, er en inkarnasjon, og kristendom er et mirakel. Den troende er like mye en inkarnasjon som Jesus av Nasaret var det.

(Kenyon: "The Father and his family", s.100, Hagin: "Word of Faith", desember 1980 s.14)

 

Du har ikke en Gud inne i deg, du er en!

(Copeland: "The force of love", 1987, tape #02-0028)

 

 

 

Dette er som sagt bare noen ganske få sitater, men kanskje nok til å røre ved noens tanker og hjerter.

Om ikke dette er vranglære, så vet ikke jeg! Jeg kunne godt tenke meg å stille Åge Åleskjær følgende spørsmål:

Hvor står du, Åge Åleskjær? Vil du ta disse uttalelsene i forsvar, eller står du sammen med meg i å avvise dem? Mener du at uttalelsene ikke er alvorlige nok til at de som står bak dem fortjener å bli betegnet som fiender av det sanne evangelium? Er disse uttalelsene noe kristenfolket i Norge ikke behøver å bekymre seg for eller bry seg om? Er disse personene "herlige brødre" - uansett hva de sier?

 

Du nevner Barratt og hans spesielle helliggjørelsessyn som var typisk for de gamle metodistene (at helliggjørelsen var en opplevelse og ikke en prosess). Jeg tror han tok feil i dette spørsmålet, og vil ikke anbefale hans bok om dette til noen. Dette er min innrømmelse angående Barrat. Nå lurer jeg på om du har noen tilsvarende innrømmelser å komme med når det gjelder Kenyon, Hagin og Copeland? Har disse personene sagt noe galt? I tilfelle svaret ditt er ja, kan du da nevne noen eksempler? Hvor alvorlig ser du på det gale de har sagt? Er du villig til å vedgå at det gale de har sagt er av en helt annen karakter og representerer noe langt mer alvorlig enn det som ble framholdt av Barratt? Jeg er spent på å få høre ditt svar. Du vil sikkert være enig med meg i at det er stor forskjell på å ta avstand fra gale synspunkter og å henge fast ved gale synspunkter! Jeg hadde satt pris på om du samtidig forklarte for meg og kristenfolket i Norge hvorfor du den dag i dag selger boken "Navnet Jesus" av Hagin og "What happened from the Cross to the Throne?" av Kenyon! Vitner ikke dette klart og tydelig om en fastholdelse av disse menns gale synspunkter?

 

Så litt om "sitatteknikk". Det er kanskje av interesse for leserne å få vite at flere apologetiske organisasjoner, deriblant Christian Research Institute, bruker nøyaktig de samme sitatene som jeg gjør når de skal analysere trosbevegelsen. Ut fra Åge Åleskjærs artikkel kan man nesten få inntrykk av at man ikke burde driste seg til å sitere folk fra trosbevegelsen i det hele tatt. Nå kan vi jo bruke sitatene ovenfor som prøver og eksempler. Finner du, Åge Åleskjær, noe galt i min bruk av disse sitatene? Vil du i så fall være så vennlig og forklare meg og alle andre hva som er galt? Sier ikke sitatene det de synes å si?

Jeg håper at din måte å argumentere på ikke har noe med bortforklarelsesteknikk å gjøre!

 

Til slutt vil jeg få lov til å takke for korrigeringen når det gjelder Enevald Flåten. Jeg har fått bekreftet fra Levende Ord at han ikke har gått på bibelskolen hos Hagin, men hos Ulf Ekman i Sverige. Sistnevnte er for meg bare en enda sterkere indikasjon på hva slags impulser han har mottatt. Men opplysningen vil selvfølgelig bli rettet opp. (den feilaktige opplysningen ble i sin tid gitt meg av en professor på Menighetsfakultetet).

De beste hilsener fra en som kjemper for troen!

Fred V. Hjortland

 

 

Her ligger det etter min mening noen svært viktige spørsmål som det hadde vært veldig interessant å få høre Åge Åleskjærs svar på. Nå vet vi at det ikke er mulig å føre noen åpen debatt i Magazinet. Men kanskje Åge Åleskær kunne tenke seg å svare her i Apologeten? Mine forhåpninger er ikke så veldig store, men vi gjør et forsøk og sender ham et eksemplar av Apologeten nr. 2 og spør om han vennligst vil svare på de spørsmål som blir stilt ham. Et eventuelt svar vil bli tatt inn i neste nummer av Apologeten.

 

Andre brødre har også reagert på Åges artikkel. Her kan du få lese hva eldstebroder Cato Iversen fra Sarpsborg skrev. (Han fikk sitt svar inn i Magazinet 24. september 1999 - noe beskåret. Her får du hele innlegget hans).

 

 

 

Til Magazinet

 

"Kristne på ville veier"

En kommentar til Åge Åleskjærs leder 17/9 -99

Åleskjær navngir ikke heftet han omtaler, men for meg virker det ganske åpenbart hvilket. Et greit og oversiktlig hefte, godt dokumentert med kildehenvisninger.

"Heftet er selvsagt fullt av feil" uttaler han, men den eneste han tar opp, er at Enevald Flåten ikke har gått på Rhema i Tulsa. At han har gått på Livets Ord i Uppsala, nevnes ikke. Forfatteren har sikkert ikke noe i mot å beklage denne feiltakelsen.

Åleskjær gjør det helt klart at han regner Kenneth Copeland, Kenneth Hagin og Benny Hinn som "herlige brødre", og han sier - "mine brødre". Da har han iallefall klargjort sitt forhold til dem. Med dette har han vel også sagt at vi ikke kan skille mellom amerikansk og skandinavisk "trosbevegelse"!? Forholdet må da være som en del av oss har trodd, at det er kun en "trosbevegelse" å forholde seg til!

Åleskjær går ikke inn på sitatene i nevnte hefte. Han sier ganske riktig at man kan komme i skade for å forvrenge bildet fullstendig "hvis man går inn i en bok eller preken for å finne uttalelser som kan virke merkelige". Det kan vi være enige i. Men han tar ikke fram et eneste sitat fra heftet for å påvise at dette er gjort! Han kan bruke mange ord om det han kaller "sitatmetode", men går ikke nærmere inn på et eneste ett av sitatene i heftet. Da melder et spørsmål seg raskt: "Siterer aldri Åleskjær selv hva Jesus, Paulus, Peter, eller hva en annen predikant eller autoritet noen gang har sagt? Leser han selv kun hele bøker, brev eller kapitler i sine prekener for å kunne få fram sannheten for sine tilhørere? Jeg tror spørsmålet besvarer seg selv. Det er helt vanlig å bruke sitater, vi gjør det vel alle. Det er ikke noe unormalt med det. Derfor er det å beklage at Åleskjær ikke engang forsøker å vise oss den påståtte avstanden mellom sitatene i dette heftet, og det de nevnte forkynnere lærer. Dette ville vi gjerne vite. For det er her alvoret kommer inn. Dette dreier seg nemlig om de aller viktigste spørsmål i vår tro, som f.eks. forsoningslæren. Dette kan ikke bare avfeies på en lettvint måte. Det er vårt alles ansvar, og til vår egen sikkerhet å prøve alt på Bibelen, Guds Ord.

Til slutt: Et besøk på internett vil også kunne avsløre at det er ikke bare noen få her i Norge som ser på store deler av "trosbevegelsens" forkynnelse som villfarelse og forførelse. Ett eksempel som kan nevnes, er forkynneren David Wilkerson som ble omtalt i Korsets Seier 27/8. Har selv hørt talen på internett og den kan varmt anbefales.

Cato Iversen, Sarpsborg

 

 


 

 

 

 

Kjell Andenæs er lege av yrke og medlem av Evangeliekirken i Moss. Også han har skrevet et innlegg til Magazinet med personlige spørsmål til Åge Åleskjær. Hittil har han verken fått innlegget inn eller noe svar fra Åge Åleskjær. Her er innlegget hans:

 

Moss 25.september 99

Kjære Åge Åleskjær.

Jeg viser til din leder i Magazinet nr.33 under overskriften "Kristne på ville veier".

Da jeg som tilhørig til Evangeliekirken i Moss (og positiv til seminaret) er en av dem som er

 

 

 

"på viIle veier", betrakter jeg meg som involvert, og vil gjeme komme med noen kommentarer og spørsmål til deg. Jeg er et vanlig menighetslem, og skriver følgelig brevet som privatperson.

Jeg er takknemlig fordi du finner å kunne bruke spalteplass på oss, endog på lederhold, selv om du benevner oss som "en meget liten gruppe", og med "svak røst" fordi vi representerer et mindretall. Men jeg er ikke imponert over innholdet i artikkelen. Du imøtegår vårt anliggende ved å raljere med en svart-hvitt - setting som like gjerne kan anvendes som argument den éne som den andre veien - selvsagt vil ureflektert eller feilaktig bruk av sitater kunne føre galt av sted. Jeg håper du er enige i at Guds-Ord ikke er bokstavelig, men åndelig, og kun kan forstås veiledet av Den Hellige Ånd.

Din motivasjon er tydeligvis å advare dine, medlemmer og sympatisører, mot den vranglære du mener vi frembringer når vi fokuserer kritisk på trosbevegelsen. Jeg forstår ikke din redsel i så måte, er ikke din hjord lært opp til at de skal prøve alt på Guds Ord, veiledet av Den Hellige Ånd? Da kan det vel ikke være så farlig at vår lille gruppe med svak røst fokuserer på grunnlaget for din store flokk? Hvis sistnevnte er bibelsk riktig fundert, vil den vel heller stå seg enda fastere etter et lite, impertinent angrep fra oss "blinde veiledere"!

Du nevner ord som "forbrødring" og "tilnærming" i lederen din. Jeg tror det er feil å bruke disse ordene ukritisk som honnørord. Ordet "lære" er et bibelsk begrep som synes stadig å få en sterkere negativ ladning blant dagens kristne generelt sett - hva med heller å prioritere å få det opp i den honnør-posisjonen det fortjener?

Seminaret du omtaler ble holdt i Evangeliekirken 11. september, og bestod av én hoveddel ved F.V. Hjortland, som fokuserte på JDS-læren i lys av Guds Ord. Før og etter hans innlegg var der bibeltimer ved menighetens egne krefter, hvor tilhørerne åndelig sett fikk malt korsets og blodets betydning gjennom hele Bibelen for sine øyne. Både flere dager før og søndagen etter at seminaret ble avholdt, var der en såkalt aksjonsuke i menigheten, med møter ved evangelistene Arne Gundersen og Egil Solheim. På den måten var det hele presentert med en positiv grunntone, idet det primære ikke var å kritisere trosbevegelsen, men å bygge opp menigheten. Relevansen ved å sette JDS-læren på dagsorden er etter min mening ikke fordi den har noen fremtredende plass blant trosforkynnerne til daglig verken her til lands eller i utlandet, men fordi den tross alt ligger til grunn også i dag, ikke minst i forskjellig litteratur som selges langt utenom trosbevegelsens eget salgsapparat.

Personlig er min bekymring for trosbevegelsen i praksis begrunnet i langt mer enn selve JDS- læren, selv om den ligger i bunn som et infiserende element. Min påstand er at selve ånden i trosbevegelsen er antikristelig: enkeltmenneskets posisjon og betydning opphøyes, mens Jesus og Hans frelsesverk devalueres. Og ved at "tro" som begrep fokuseres og selvstendiggjøres så sterkt som det gjør, reduseres dypest sett også Gud selv, idet Han også avkreves tro for sin gjerning. Han som i 3. Mosebok 3, 14 omtaler seg selv med ordene "jeg er den jeg er", blir innen trosbevegelsen klart redusert i autoritet når det hevdes at også Han må legge til tro for å kunne utøve sin gjerning!

Det faktum at det generelt sett er enkelt-mennesket som vektlegges skjer utvilsomt på bekostning av oppbyggingen av det sanne, forpliktende åndelige fellesskap, som er det en menighet skal bestå av.

Dette er så langt lite begrunnede påstander fra min side, men jeg arbeider med dem, kanskje blir enda et hefte utgitt og flere seminarer avholdt, så du gjør klokt i å være på vakt!

Til slutt noen konkrete spørsmål, som jeg håper du tar deg tid til å besvare, og som dessverre ikke gikk frem av ditt aktuelle innlegg:

3) Du nevner at Hjortlands hefte 'Fokus på trosbevegelsen' "selvsagt er fullt av faktiske feil". Dersom et skriv på ca. 60 sider er "fullt av faktiske feil", bør det i det minste være 10-20 faktiske feil tilstede. Du nevner én av dem konkret - kan du angi de resterende?

Du har en fremskutt posisjon, og plikter etter min mening å klargjøre hvor du står også læremessig - jeg ser fram til ditt svar. Jeg vil også understreke at jeg ikke på noen måte betrakter deg som person med negativt fortegn, jeg regner med at vi klarer å skille sak og person.

Med beste hilsen ,

Kjell Andenæs

 

 

 


 

 

 

De som var til stede på seminaret i Moss, vil huske at jeg hadde en transperent som viste at Hermon forlag solgte og anbefalte bøker av Kenneth Copeland. Jeg ga også uttrykk for bekymring i forhold til dette.

I etterkant har Hermon forlag reagert på at de ble negativt omtalt under seminaret. De har bl.a. sendt et brev til ledelsen i Evangeliekirken i Moss hvor de gir uttrykk for sin skuffelse. Her er svaret fra ledelsen i Evangeliekirken:

Evangeliekirken

Vogtsgt 10

1515 MOSS 6.10.99

 

Hermon Forlag

Postboks 83

2013 SKJETTEN

 

VEDRØRENDE SEMINAR MED FRED VIDAR HJORTLAND

 

Takk for interessant brev i anledning av seminaret. I utgangspunktet trodde vi at et forlag skulle holde seg for god til å ta opp en slik debatt. Man må gå ut fra at forlaget går god for det de sier i markedsføringen av sine utgivelser og må finne seg i at man er uenig i deres holdninger. Slik er det tydeligvis ikke på Hermon.

Det fremkom ingen påstander utover å kommentere at forlaget reklamerte for en forfatter som står for JDS-læren. Det ble vist annonser med boken av Copeland og kona, og lest hva forlaget gav disse av gode ord. Dere kan selv lese dette i egne annonser. Det var heller ingen påstand om at denne boken prøves solgt i våre bokkiosker da vi hadde opplyst foredragsholderen at denne boken var lagt ut på menighetens bokkiosk uten å forespørre eldsterådet. Den ble selvsagt fjernet straks. Ikke fordi denne bokas innhold er avgjørende, men fordi den representerer en oppfatning av Jesu død som vi tar avstand fra på det sterkeste. Uansett hvor god en andaktsbok er av Adventister, Jehovas Vitner eller Mormonerne, ville vi ikke solgt den i vår bokkiosk eller reklamert for den noe sted.

Nå skriver dere at dere har vokst opp i vår menighet. Videre er det kjent at dere er kunnskapsrike om det frikirkelige miljøet også når det gjelder trosbevegelsen i Norge. Det skulle ikke være nødvendig å gi eksempler for å belyse en slik handling som et seminar, men av brevet ser vi at det er nødvendig. Man undres da over at dere ikke roper en takk til Gud over at noen avviser JDS-læren, men henger dere opp i en liten bisetning hvor dere med rette kommer uheldig ut. Vi går ut fra at dere da også ville utgitt bøker av Rose-Marie Køhn og Jacob Jervell ? Dersom de forkynte noe om Jesu død og om korset, ville dere sikkert anbefalt dem til alle mennesker?

Det ville ikke vi i Moss. Vi ville sagt at fordi de har et ubibelsk syn på homofili, på jomfrufødsel og på mange andre saker, ville vi ikke hatt deres bøker i våre bokkiosker, selv om det var en andaktsbok eller en bok om korset. Vi ønsker ikke å gi denne type teologi noen anerkjennelse selv om de ellers forkynner pent og pyntelig. Copelands lære om Jesus på korset og i dødsrike er mye verre enn de før nevnte. Hans lære er et annet evangelium - ikke bare ubibelske tolkninger av et emne. Bøkene av JDS-lærere selges og anbefales uten forbehold. Copeland har - så langt det er mulig å finne ut av på Internett - ikke gått tilbake på noe av det han har sagt. Noen av dem som tok imot læren, har nedtonet den, men ikke tatt avstand. Dere kunne gjerne søke på internett om hvilke troverdige pinseledere verden over som advarer mot denne læren.

Det er mulig at dere tror dere kan anbefale hva som helst eller hvem som helst uten at andre skal ha lov til å advare mot det vi mener er et annet evangelium? Som et verdslig forlag kunne dere selvsagt det. Nå vitner jo brevarket deres om at dere er personlig involvert i trosbevegelsen ved at dere har overtatt all utgivelse i denne retningen, og dere må derfor tåle at andre mener noe om trosbevegelsen og de som reklamerer for denne. Vi sender med brevet fra Magazinet slik at dere ser hvordan OKS-lederen anerkjenner - uten forbehold - de som vitterlig har skrevet bøker om JDS-læren. Dere kan da ikke være ukjent med dette? Vi hadde en stor debatt i DGB i 1985 og 86 og saken var oppe på alle konferansene. Se vedlegget fra DGB.

Vi håper brevet var ureflektert, men vi er engstelige for at dere selv står for trosbevegelsens lære og da er debatten dere fører en annen. Dere sier jo også det på side to: foredragsholderen sverter oss og Guds rikes arbeid. Vi tror at JDS-læren sverter Guds rike, og det samme mener vi om alle som støtter de som underviser denne.

Dere skriver at dere har opplevd frelsen som ble tilveiebrakt på korset i vår menighet.

Jeg sender med en del sitater av troverdige brødre som dere selv henviser til slik at dere skal få dette fra andre enn oss. Hvis dere lytter videre på lydbåndet fra møtene vil dere høre at de predikantene dere selv nevner, stiller seg bak de amerikanske predikantene, og vi har dokumentert at Hagin står for JDS-læren i april i år. Det er et brev med hans egen underskrift. Vi kan heller ikke finne at bøkene som lærer dette hos Livets Ord er tatt bort. Tvert imot undervises det fra disse ennå. Bøkene selges også i OKS i dag (sommer).

På samme måte som man innen Dnk ikke bare tar avstand fra de som farer med ubibelsk lære, men også fra de som forsvarer de personene som gjør dette, slik må dere i "Guds rikes arbeid" også ta avstand fra slike forfattere, ellers blir man medskyldig i vranglære.

Vi håper at Hermon forlag - dersom det skal drive profesjonelt - sørger for å opplyse om hva forfatterne står for teologisk slik at kundene selv kan velge om dette er noe å lese i. Vi har forståelse for at dere ikke behøver å være enige i alt som skrives, men dere trenger heller ikke å underslå faktiske forhold eller reklamere for personer dere er så grunnleggende uenig i som dere skriver.

Til sist vil vi si at det er svært underlig at et forlag sier om en menighets arbeid at det er utidig. Det må vel være å drive forlagstanken noe langt? Dere spør hvem som skal rette opp alle de beskyldningene? Vi gjentar derfor gjerne: Dere er beskyldt for å reklamere for en bok av Copeland. Det kunne vi selv lese av bildet som ble vist av annonsen i møtet. Avisen Dagen fikk også sin del av dette. De har vel gått noe tilbake på sin holdning, men Hermon krever oppreisning. Vi mener at vi har full rett til å kritisere et forlag som reklamerer for personer som fører et annet evangelium når forlaget fremstår som kristelig.

Vi beklager på det sterkeste at forlaget ikke forstår at, som mediabedrift, må dere tåle å bli motsagt uten å trekke motiveringen hos oss i tvil. Dere må selv gå inn i litteraturen fra disse personene vi omtalte, og som dere har fått lydbåndopptak av fra en i menigheten. Det som dere dermed har fått kjennskap til, er ikke bare det som omhandler en annonse - det var bare en liten parentes -, men dere kjenner nå hele saken og har et ansvar overfor Gud til å ta stilling til det dere har hørt. Dere sier selv at dere driver Guds rikes arbeid.

Vi beklager derfor at dere - som begge har tjent innen misjonen innen DFEF - og derfor vet hva DFEF står for og har stått for i det som er de aktuelle spørsmål i denne saken, prøver å sverte den menigheten dere kommer fra. Det er ikke en annonse som var saken i møtet, men en kritikk av trosbevegelsens læremesteres teologi om korset. At dere ikke kjenner et ansvar som hyrder når dere anbefaler forfattere som vitterlig fører et annet evangelium. Dersom det er ønskelig at vi finner tekster som bekrefter våre uttalelser, gjør vi gjerne det, men ellers anser vi oss ferdige med denne saken.

Dette brevet er fra et samlet lederskap i Evangeliekirken.

 

 

Vennlig hilsen

Stig Lekardal, pastor ,

Trygve Blix, ledende eldste,

Rolf Marcussen, eldste,

Øystein Aas, eldste,

Asbjørn Froholt, eldste og sekretær

 

 

Så langt fra Evangeliekirken angående Hermon forlag. Det skal bli interessant å se om forlaget kommer til å gå ut med en tydelig avstandtagen fra JDS-læren. I så fall bør det få konsekvenser for hvilke bøker og forfattere de velger å formidle til det norske kristenfolk! Apologetens lesere vil bli holdt orientert.

 


 

 

 

 

La oss nå som det siste debattinnlegget i denne omgang høre hva evangelist John-Willy Lien har å si. Innlegget hans stod i avisen Dagen 2. november d.å.:

Åpent brev til Åge M. Åleskjær

Evangelist John-Willy Lien

 

Jeg har fått tilsendt av en søster din lederartikkel i Magasinet den 17/9-99. Har noen tanker og et direkte spørsmål angående denne artikkel.

Mye kunne vært skrevet angående dette, men jeg skal fatte meg i korthet pga. spalteplassen. Dette skriv er ikke for å "diskutere" eller "lage en debatt", for Guds Ord skal ikke diskuteres, men godtas og praktiseres. Disse linjer er skrevet fordi mange med meg, vil ha et klart svar på en lære som er avgjørende for menneskers frelse.

Det som er underlig med din artikkel, er at du gjør som "musene som danser rundt julegrøten til nissen på låven", med andre ord; du går "rundt grøten" i stedet for å svare konkret på det som er sakens kjerne. Som oftest er det et tegn på at man har "blitt avkledd åndelig" og ikke kan svare konkret, fordi det svar man har ikke er i overensstemmelse med Guds Ord.

I artikkelen nevnes at "man har misforstått hverandre og tilagt hverandre meninger og holdninger som ikke stemte". Her nevnes det ting som ikke har med denne sak å gjøre. Det er ikke snakk om en misforståelse eller holdninger som ikke stemmer, men dette gjelder konkret en lære som ikke er Bibelens lære.

Det nevnes videre om "metodene", og det hentes også fram en del eksempler som ikke berører sakens kjerne. Videre nevnes det at dette "kommer fra en meget lite gruppe". Det er ikke en liten gruppe som undrer seg over denne sak, men det er mange både av pinsevenner, frie venner, statskirkevenner, misjonsvenner og andre venner som er meget opptatt av å få et klart og redelig svar på dette.

I artikkelen skrives det også, at "det er rart man ikke går til troens opphavsmann og fullender, nemlig Jesus". - Men, det er ikke noe rart at man ikke nevner det, fordi Han, Jesus, Frelseren fra Golgata, går ikke god for denne lære fordi det er vranglære og ikke Bibelens lære.

Mot slutten i artikkelen sies det at "like lite behøver trosforkynnere å stå til rette for enkelte uttalelser fra Kenyon". Jo, man må stå til rette for en lære fra en forkynner som forkynner vranglære om Bibelens viktigste og mest sentrale emne. Dette handler om frelsesspørsmålet, hele grunnlaget for vår tro. Dette handler ikke om "en annen mening" eller "et annet syn" eller om "visse nyanser", men det handler om selve kristenlivets grunnpilar, vår felles frelse. Bibelen anbefaler oss å ta avstand fra slike forkynnere og naturligvis heller ikke spre disse forkynnernes bøker, artikler eller kassetter. Slikt skal vi "kaste på bålet" - der det hører hjemme.

Helt mot slutten nevnes det også om ting som ikke har med dette spørsmål å gjøre. Det nevnes om Josva og Kaleb som skulle innta landet. Denne beretningen har med ting å gjøre etter at vi er frelst, og ikke med selve frelsen å gjøre. Vi må be om nåde til å ikke "hente inn" beretninger og skriftsteder for å få vårt syn til å passe med Bibelens syn.

Til slutt nevnes det at "hvis man slåss mot troen, forsvarer man vantroen". Vi skal ikke slåss mot troen, men vi skal "stride for den tro som engang ble overgitt de hellige", og det er det disse gjør som gir ut stoff som opplyser om denne ubibelske lære.

 

 

Mye mer kunne vært skrevet og sagt angående denne lære.

 

For å rydde alle misforståelser av veien, så har for eksempel Hagin ikke gått tilbake på denne lære, men lærer den enn i dag. En broder har fått personlig brev fra Hagin datert april dette år. Jeg sitter med kopi av brevet foran meg hvor Hagin ikke tar avstand fra denne vranglære, for eksempel i boken "The Name of Jesus".

Spørsmålet i Vårt Land 1/6- 85 om du har motforestillinger til det som er lært her (hos Kenneth Hagin), besvarer du med et klart nei. Gjør du det fortsatt i dag, eller tar du klar avstand fra denne sataniske og ubibelske lære? Hvis du det gjør, må du også "praktisere det du lærer" ved å kaste ut all litteratur, kassetter og bøker av alle forkynnere som står for denne lære i den forsamling du tilhører og leder. Hvis vi ikke handler på Bibelens ord på denne måte, så gjemmer vi på "bannlyst gods".

Dette spørsmål til deg, Åge M. Åleskjær, forventer vi et klart og realt svar på, enten ja eller nei. Guds Ords svar er et klart ja; Bibelen tar avstand fra denne vranglære.

Vi er mange, veldig mange, som venter på ditt klare ja eller nei.

John-Willy Lien, evangelist

 

 

Leserne har nå fått litt innblikk i den alvorlige åndskamp vi for tiden står midt oppe i. La oss be for dem som står i forreste rekke i denne kampen. La oss alle være med om å kjempe for at evangeliets lys og evangeliets grunnsannheter får stå fast i blant oss. La oss sammen stride troens gode strid!



* Hovedside Apologeten / Artikler fra tidligere utgaver / Nr.2 1999: Åndskamp i tiden
Apologeten